Det jeg vil ta opp her er hvordan ordføreren undergraver streikeretten til en stor del av sine ansatte. Det er opprinnelig svært strenge krav til å avbryte en streik. Det vi ser nå, og som Kåss bidrar til, er at grensene for når lønnsnemd kan brukes blir flyttet.

Tirsdag 27. september la Porsgrunns ordfører, Robin Martin Kåss, ut en kommentar på Facebook som i løpet av kort tid skapte sterke reaksjoner. Over hundre døgn inn i den mest opprivende konflikten lærerorganisasjonene har stått i siden KS overtok forhandlingsansvaret, går han ut og krever at streiken må stanses med tvungen lønnsnemd.

Les Kåss sitt svar på henvendelsene etter det mye omtalte innlegget

Som ordfører er han øverste leder for lærerne i Porsgrunn kommune og er også et symbol på motparten, KS, som kommunen han leder er medlem av. Kåss viser til den påståtte belastningen streiken har for sårbare elever når han krever lønnsnemd. Dette argumentet har vi sett fra flere hold. At streiken rammer tredjepart er selvsagt åpenbart, det skjer i alle streiker.

Jeg skal ikke gå inn på denne tematikken i særlig grad her, men må påpeke at lærerorganisasjonene har vært rause med å innvilge dispensasjoner. I tillegg er det jo slik at mange av de utfordringene som Kåss og andre nevner når de krever at streiken må stanses, ikke hører til skolens eller lærernes primæroppgaver. Dersom elever har så store problemer som det påstås, så er det noe ingen lærere er kompetente til å håndtere. Porsgrunn kommune har andre ansatte som er langt bedre kvalifiserte til dette.

Det jeg vil ta opp her er hvordan ordføreren undergraver streikeretten til en stor del av sine ansatte. Det er opprinnelig svært strenge krav til å avbryte en streik.

Det vi ser nå, og som Kåss bidrar til, er at grensene for når lønnsnemd kan brukes blir flyttet. Det får som konsekvens at streikeretten til store grupper med arbeidstakere blir undergravd. Dette igjen fører til at maktforholdet forflyttes i retning arbeidsgiver, i dette tilfelle KS, som Porsgrunn kommune som nevnt er medlem av.

Når ordføreren går ut slik Kåss gjør tirsdag, er dette selvsagt svært provoserende for lærerne og lektorene i kommunen. Jeg vil også opplyse Kåss om at innlegget hans nå er gjort viden kjent, og reaksjonene kommer inn fra hele landet til oss som er tillitsvalgte og fylkesledere. Fra å ha vært en relativt ukjent ordfører i en middels stor norsk by, er han nå kjent som den ene ordføreren som var med på å undergrave lærernes og lektorenes streikerett.

Det er mulig Kåss skjønte at innlegget hans hadde provosert. Han legger nemlig ut et nytt innlegg tirsdag kveld, etter at det ble kjent at streiken var avblåst. I dette nye innlegget hyller han lærerne i Porsgrunn for at de har kastet seg rundt og bidratt til at skolene i kommunen kunne åpne allerede dagen etter at regjeringen grep inn. Han «skjønner at mange er frustrerte», og at det framover er viktig «å bruke tid på å bygge tillit og forståelse».

Også dette innlegget er delt og nå godt kjent.

Det er nesten så man ikke kan tro det man leser, når man ser de to facebookinnleggene fra samme dag, av samme person.

Av kommentarene går det helt klart fram at Kåss nå har en betydelig utfordring med tilliten fra en stor del av de ansatte i kommunen. Hans egne kommentarer på den helt berettige kritikken han blir møtt med tyder på at han ikke forstår hvor umusikalsk begge innleggene hans er i den betente sitasjonen som nå hersker mellom lærerorganisasjonene og KS.

Jeg får prøve å hjelpe ham å forstå ved hjelp av noen muntlige og litt vulgære metaforer. Det første innlegget var et klassisk eksempel på det å drite på draget. I et forsøk på å gjenoppbygge tilliten, trykker han ut en enda større ruke. Når møkkahaugen og lukta nå er verre enn den først var, tror han likevel at han har bidratt til å rense lufta.

Det beste Kåss kan gjøre framover, er å innse nettopp dette. Det bør føre til noen runder med selvrefleksjon og et forsøk på å se seg selv utenfra. Hans andre innlegg etterlater en viss tvil om dette er mulig, for det er så blottet for et minimum av selvinnsikt, anstendighet og er fullstendig skamløst i sin frekkhet.

Det er kanskje for mye å forvente at han beklager. Det eneste han da kan oppfordres til, er å holde tann for tunge videre. Det har han kanskje allerede fått hvisket i øret av mer innsiktsfulle rådgivere. Det er det eneste, bortsett fra en uforbeholden beklagelse, som kan resultere i en målbar bedring av tilliten mellom ham selv og Porsgrunns lærere og lektorer.

Det er også det eneste som kan redde ham fra å bli et evig og landsdekkende symbol på fagforeningsknusing. Som ordfører fra Arbeiderpartiet bør dette punkt veie tungt.