I det store bildet i Norge, så har vi gode og helse- og velferdstilbud. Det er godt å bo i, og bli gammel i Norge. Likevel, så peker Brennpunkt på det som ikke fungerer, det som ikke er bra, det som du og jeg vil oppfatte som uverdig.
Sykepleier Karoline Marie Solheim-Aune, som jobber på A-hus sier i sitt leserinnlegg i Romerikes Blad: «Vi gråter i gangene, gråter på vaktrommet, gråter i bilen og gråter når vi kommer hjem fordi vi er så slitne»
Det jeg sitter igjen med etter å ha sett de to første episodene der vi hører fra pårørende, fra sykepleier og helsepersonale er hvordan vi systemisk er i ferd med å rote oss helt bort. Helsepersonell står i en umulig spagat. Vi hører kommunale sjefer og ledere som må sitte i stolen på TV og kommentere forhold i sine respektive kommuner. Hvordan kom vi hit, hvorfor har vi latt dette skje?
Det skjer fordi det er resultatet av oss politikeres beslutninger, valg og bevilgninger over veldig, veldig mange år. Så enkelt, og så vanskelig. Jeg, som helsepolitiker i Skien, har ansvaret sammen med mine kollegaer i Bystyret og i Utvalget for Helse og Omsorg. Både posisjonen og opposisjonen har felles ansvar for våre helsetilbud i Skien.
Det er fristende i et valgår å skulle love gull og grønne skoger, og at jeg innenfor det helsepolitiske feltet kunne love at bare jeg kommer til makten så forsvinner alle sorger som dugg for solen. Sånn er det jo ikke ….
Så er det fryktelig lett å rope på «mer penger». Da vil jeg sitere tidligere sykehusdirektør Arne Rui som under overskriften «Er vi på vei inn i en systemkrise, eller i verste fall kollaps?». Han skriver blant annet:
«Alle løsninger krever tid, og som om ikke dette ikke er nok - mer penger har begrenset effekt. Hvorfor det, spør du kanskje. Forklaringen er like enkel som løsningene er kompliserte. Det finnes rett og slett ikke nok kvalifiserte hender. I mange kommuner og sykehus er det et skrikende behov for folk, særlig pleiere. Å skaffe flere lar seg ikke gjøre over natta, uansett pengetilgang.»
Selv om jeg ikke sitter med flertallsmakten og myndigheten i Skien, selv om ikke det er mitt parti sitt budsjett Skien styres på, så har jeg like fullt ansvaret. Ansvaret moralsk, og etisk overfor innbyggerne våre for gode og riktige tjenester. Jeg har ansvaret som opposisjonspolitiker å være på, etterlyse og spørre. Jeg har ansvaret for å ettergå det styrende flertallets konsekvens av deres beslutninger.
Så husk, neste gang en kommunalsjef, eller enhetsleder må står å forklare og mene, så er de prisgitt det vi politikere gir de av verktøy i form av økonomiske og menneskelig resurser. Det er et politiske ansvar og det hverken kan eller skal vi løpe fra.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no