Det er store tall og ord våre fremste politikere bruker når de snakker om den såkalte strømstøtten. På sin halvårlige pressekonferanse sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at regjeringen ville bruke ti milliarder kroner mer i 2023 – og totalt 44,7 milliarder kroner.
Noe som gjør at regjeringen «bruker» like mye på strømstøtte som på grunnskole.
– Regjeringen kan ikke løfte folk ut av verden, og vi kan ikke løfte krisen ut av Norge, sa statsministeren.
– Med strømprisene som ble brukt i statsbudsjettet, som ble hentet ut første august, vil en gjennomsnittlig husholdning i strømområde Sørlandet (NO2) med et årlig forbruk på 20.000 kWh få om lag 33.000 kroner i strømstøtte, opplyste kommunikasjonsrådgiver Margrete Løbben Hanssen i Olje- og energidepartementet til NTB.
Den «ukompenserte strømregningen» ville ha blitt 65.000 kroner, ifølge Terje Aaslands departement.
Du verden, så raust. Eller?
På ingen måte, for staten legger også opp til å tjene 80 milliarder kroner ekstra på strøm i 2022 og 73 milliarder i 2023. Ergo går en svært stor andel av inntektene rett i foret til det offentlige. Og i Norge er vi (heldigvis) stilt slik at det offentlige har så mye penger at vi kjøper opp resten av verden. Faktisk eier Oljefondet 1,3 prosent av alle verdens børsnoterte selskaper.
Per 31. desember 2021 (altså for ett år siden) var eide Oljefondet eiendom for 311 milliarder kroner, men dette utgjør bare 2,5 prosent av fondets totale investeringer. Som altså er i størrelsesorden 12.414 milliarder kroner i skrivende stund.
Så stort er Oljefondet at det kunne kjøpt alle landets 2,1 millioner boliger og 420.000 fritidsboliger – som Eiendom Norge i 2021 estimerte til å være verdt 10.333 milliarder kroner – og fortsatt hatt et par tusen milliarder kroner igjen til møbler og inventar. Noe som selvsagt hadde vært en aldeles elendig idé, men det sier noe om den offentlige rikdommen her i landet.
Det er selvsagt ikke bare staten som bader i penger som følge av de økte strømprisene; mange kommuner og fylkeskommuner gjør det selvsagt også svært skarpt. Vi trenger ikke reise lenger enn til Grenland-kommunenes eget Skagerak Energi, som hadde 4,3 milliarder i driftsinntekter i første halvår. Det var firegangeren sammenliknet med 2020 – og selv med kun 1062 millioner i inntekter i første halvår 2020, hadde Skagerak et resultat på 441 millioner kroner etter skatt. I samme periode i år hadde dette økt til 1388 millioner kroner.
Jo, det tilkommer grunnrenteskatt og høyprisbidrag, men det er ingen som helst tvil om at de trykker penger i kraftbransjen for tiden.
Og nettopp fordi nesten alt som har med kraft å gjøre er offentlig eid, er det interessant å se nærmere på hvor mye som kommer tilbake til forbrukerne. Regjeringen slår seg på brystet med det som omtales som den rauseste strømstøtteordningen i Europa.
Som altså innebærer at når gjennomsnittlig markedspris bikker 70 øre per kilowattime, dekker staten 90 prosent. Inntil 5000 kWt i måneden, vel å merke.
– Når det gjelder forbrukermarkedet, når vi med støtteordningene i stor grad en slags makspris på 70 øre – selv om det fortsatt er veldig dyrt. Men vi kan ikke trylle bort markedet, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide til Dagbladet i sommer.
– Samtidig må vi som styrer, styre trygt ved å hjelpe folk gjennom denne fasen etter beste evne. Strømmen er ikke spesielt mye dyrere for deg og meg gitt det som er verdens rauseste strømstøtteordning, men for markedet, sa han videre.
Dette høres ikke så verst ut. Men har du regnet på hvordan dette faktisk slår ut?
Det har jeg gjort. Og regnearket mitt viser en litt annen historie enn det politikerne helst vil høre, tror jeg.
Litt kontekst først: Jeg bor i en nokså normal enebolig i Skien. Den er litt under 200 kvadratmeter. Den eldste delen er fra 1850-tallet. Påbygget og renovert siden, og primært på 1990-tallet. Vi har varmepumpe, balansert ventilasjon med varmegjenvinner og vedovn som vi bruker nokså mye. Men, det er også varmekabler på badene og varmefolie under parketten i første etasje.
To voksne og to barn i barneskolealder gjør at vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin går sine daglige runder. Husholdningen har én bil – og den går på strøm. Her er ikke varmekabler i oppkjørselen, kryptofabrikk i kjelleren eller noe annet utenom det vanlige. Tør jeg påstå.
De siste tolv månedene (fra og med desember 2021) har vi brukt totalt 24.265 kWt. Dette er relativt gjennomsnittlig for denne typen boliger, etter hva jeg forstår. Lading av elbil utgjør 4535 kWt i samme periode – altså 19 prosent.
I motsetning til hva som kommuniseres på halvårlige pressekonferanser, er jeg mer opptatt av hva jeg betaler per kilowattime ut av veggen, inkludert nettleie, moms og hele suppa. Så jeg har summert nettopp det, og kommet fram til følgende, for de siste tolv månedene:
24.265 kWt har kostet totalt 42.515 kroner. Dette innebærer en gjennomsnittlig pris per kWt på kr 1,75. Ferdig prutet og inkludert moms.
I samme perioden har vi fått kr 27.333 i strømstøtte. Ergo hadde den totale kostnaden vært kr 69.848 uten strømstøtte. Man trenger ikke være veldig kvikk med abakus-en for å regne seg fram til at faktisk og reell strømstøtte er 39,1 prosent.
Glem 90 prosent over 70 øre. Dette høres fint ut, og tar ikke nettleie med i beregningen, men stemmer heller ikke for noen – fordi det er ingen som betaler snittpris. Forbruket er ujevnt fordelt.
Nettopp derfor gir det så uhorvelig lite mening å skrive kommentarer som VGs Astrid Meland gjorde i romjula, der hun påpekte at «i julen får du betalt for å bruke strøm» og «nå kan du tjene penger på å fyre opp utendørsbassenget og føne utgangspartiet».
Makan til rør. Det hadde kanskje gitt mening dersom man ikke hadde brukt strøm i det hele tatt i begynnelsen måneden, da strømmen var svindyr, men det er selvsagt svært få som kan skru av alt når strømmen er dyr.
De fleste av oss forsøker nemlig å leve nokså ordinære liv, uten å fryse i hjel. Og vi bruker reelt mindre strøm. Husholdningene her i landet kuttet strømforbruket med 10,7 prosent i november i år, sammenliknet med samme måned i fjor, ifølge NVE.
I perioden juli-november i år, altså annet halvår, har min husholdning redusert strømforbruket med 31 prosent sammenliknet med 2019. Vi har brukt 31 prosent mindre strøm enn i 2020 og 25 prosent mindre enn i 2021. Likevel betaler vi 34 prosent mer enn i 2019 og 105(!) prosent mer enn i 2020. Strømstøtten gjør at vi betaler 12 prosent mindre i år enn i fjor, men likevel:
Den reelle kostnaden per kWt, for oss – ut av veggen og inkludert nettleie, er 95 prosent høyere enn i 2019, 212 prosent høyere enn i 2020 og 17 prosent høyere enn i 2021.
Det hører med til historien at det var til dels svært lave strømpriser i 2020, men kalkulatoren til Espen Barth Eide må det være noe galt med, for «ikke spesielt mye dyrere for deg og meg» er ikke et begrep jeg kjenner meg igjen i. Ikke så mange andre heller, antakelig.
Nei, det er ikke slik at regjeringen «kan løfte oss ut av verden», men så er det heller ikke det folk ber om. Folk er smarte nok til å forstå at strømmen ikke kan være gratis og at et marked svinger, men når prisen på en «vare» alle trenger utvikler seg på denne måten – og det er det offentlige som sitter igjen med gevinsten – må det bli bråk. Noe annet skulle egentlig bare mangle, for hvorfor skal det offentlige tjene så kolossalt med penger på sine egne innbyggere?
Det henger bare ikke på greip, særlig ikke når prisveksten for øvrig drives i været av veksten i energipriser. Regjeringen skriver selv, i forslaget til statsbudsjett, at «uten videreføring av strømstøtten i 2023 ville inflasjonen vært anslått 2,4 prosentenheter høyere i 2023». Jeg er ikke økonom, men det må være grunn til å spørre seg om økt rente er riktig medisin når det faktisk er slik at det er strømprisen som driver inflasjonen opp.
Men, vil noen si, vi nordmenn bruker så kolossalt mye strøm og den norske strømmen er, ifølge Faktisk.no – sammenliknet med resten av Europa og (særlig) målt mot kjøpekraft – nokså billig. Ja, det er riktig at vi bruker fire ganger så mye strøm som snittet i EU, men sammenlikningen blir helt søkt.
I Norge står strømmen for 73,8 prosent av energibruken i hjemmene, mot EU-snittet på 24,7 prosent, ifølge Eurostat. Vi bruker altså ikke gass og klimaet er noe annerledes enn i en del andre land. I motsetning til gass er vannkraft en grønn, fornybar ressurs, og det er ingen som har argumentert for å øke bruken av dette i Norge, på bekostning av miljø- og klimavennlig strøm. Slik er det også for næringslivet, der billig og sikker tilgang på ren strøm er en innsatsfaktor og konkurransefortrinn.
Likevel: Vi bør ha en diskusjon om hvorfor strømforbruket i husholdningene er nesten dobbelt så høyt som i Sverige og Finland, men det eneste fornuftige for å få til dette, er insentiver fra det offentlige. Dette har fungert aldeles utmerket med elbiler; det finnes knapt noe område i norsk politikk som har hatt så stor og direkte effekt. Det samme kan vi oppnå for husholdningene og industrien, men da må staten være villige til å fiske fram enda flere og langt mer omfattende insentiver.
Å bare skru opp prisen, som i praksis skjer nå, vil neppe være nok.
Dersom det er riktig at vi trenger mer kraft, kan vi for eksempel begynne med solceller på tak. I motsetning til vindkraft, er dettet veldig lite kontroversielt, og potensialet er stort. «Multiconsult har anslått potensialet for solkraft i bygg til å ligge på minst 32 TWh årlig» og «En stor fordel er at solkraft produseres der forbruket skjer. Vi slipper store, tidkrevende utbygginger av nettkapasitet,» skrev Bård Stranheim i en kronikk her i avisa for et snaut år siden. Til sammenlikning var forbruket i norske husholdninger 46 TWh i 2020.
Ifølge en av tilbyderne for den slags, kan jeg produsere 11.600 kWt i året på mitt tak. Altså nær halvparten av årsforbruket. Investeringskostnaden er drøyt 300.000 kroner. Enova, altså staten, subsidierer 36.300 kroner. Det gir fortsatt en relativt høy inngangsbillett – og særlig i disse tider, der alt bare blir dyrere og dyrere.
Det er likevel så man bør vurdere det, for selv med en «raus» strømstøtteordning, betaler vi langt mer, selv om vi bruker langt mindre. Og det offentlige sitter igjen med langt, langt mer.
Da er det kanskje ikke så raust likevel, og det er snart bare regjeringens medlemmer som mener at dette fungerer bra.
God helg og godt nyttår, Telemark!