Se på bildet lenger ned i saken. Den ene delen av denne duoen er min mann. Han er håndballdommer, og menneske som alle oss andre. Han gjør feil i alle kamper han dømmer. Men jeg skulle gjerne sett den kampen der alle andre på banen og benken er feilfrie. Noen ganger gjør han feil i avgjørende situasjoner, og jeg kan love at det ikke er noen som syns det er kjipere enn han selv.
Noen husker kanskje at jeg tidlig i sommer delte et innlegg med fokus på unge dommere? Mange reagerte da på at jeg sa at det kanskje var greit at toppdommere blir behandlet som de gjør. Jeg presiserte da at «KANSKJE» var stikkordet, men at jeg i det innlegget ønsket å holde fokuset på nettopp de yngste. Derfor kommer nå dette innlegget for å vise hva jeg mente med KANSKJE.
«Hva med 13-åringen som går gråtende av banen?»
Stygge ting
Fra tribunen og på sosiale medier blir min mann kalt ufattelig mange stygge ting. Å være uenige i situasjoner og gi uttrykk for det er selvfølgelig lov, engasjement er viktig. Men grove personkarakteristikker, harselering og meninger om hans rett til å leve er en annen sak. Og vi lurer på hvorfor det blir vanskeligere og vanskeligere å rekruttere å holde på nye dommere?
Men hvem er han egentlig? Denne «arrogante inkompetente klysa som ikke burde få lov til å leve»? (Sitat tatt fra tribunen for øvrig). Jeg er selvfølgelig svært inhabil, men jeg er helt sikker på at ingen som faktisk kjenner han ville ha karakterisert han på denne måten.
Dugnad med glede
Han er pappa til Nora på 12 og Eirik på 9 år. Han er barnehåndball- og fotballtrener. Han jobber dugnad med glede for idrettslag, teater, korskole og skifestival. Han smører matpakker, kjører, henter, hjelper med lekser og trøster både egne og andres barn med skrubbsår. Han er for våre barn verdens beste pappa som alltid må komme innom barnas rom med nattaklem hver gang han kommer hjem, uansett tidspunkt, etter å ha reist Norge og verden rundt på dommeroppdrag. Han sier sjelden nei, hvis noen ber han om hjelp.
Og selv om jeg kunne ønske han var litt mer ryddig hjemme, er han det snilleste mennesket jeg vet om. Altså, han er et helt vanlig menneske som betyr mye for sin familie og sine venner. På lik linje med han, er også alle andre dommere vanlige mennesker og med vanlige liv som alle oss andre.
Skal vi skjerpe oss?
Nå til poenget. Vi skulle ikke sammen tatt i et tak for holdningsendring på tribunene rundt omkring på hva som er lov og ikke love å lire ut av oss? Dette gjelder alle tribuner og stadioner uavhengig av idrett. Vi husker alle flaskekastinga på Nadderud tidligere i år. Det er vel ingen som tror at en 14 åring, uten påvirkning fra en hel flokk med voksne, hadde kasta den flaska?
Kan vi ikke sammen bli enige om å skjerpe oss? Hvorfor har det blitt lov/akseptert med personangrep/trusler mot dommere? Må vi endre det for å få flere til å ønske å ta med seg fløyta på banen kamp etter kamp? Bør vi kanskje begynne med å gi en vennlig tilbakemelding til sidemannen når vedkommende tråkker over grensa? Jeg syns nemlig det er trist at jeg kvier meg for å ta med ungene på kamp i frykt av hva som verbalt blir kasta etter pappaen deres.
Kun negativitet
Dommere hylles når de forklarer og helst legger seg flate til presse og tv etter grove feil. Men det er kun etter sånne situasjoner dommernes perspektiv er interessante. Hvorfor det? Det er vel da ikke så rart at dommere kun forbindes med negativitet? Hadde det ikke vært kult og fått dommernes perspektiver også i andre sammenhenger?
Jeg savner deres perspektiv i studioer, podkaster, ute i klubbene osv. Inviter de inn da vel. Dommere som gjør en kjempekamp, er helt usynlige og blir av flesteparten ikke viet en tanke. Det må da være verdens mest utakknemlige jobb. Det er da kanskje ikke så rart færre og færre ønsker å kle seg i den svarte drakta.
Sist, men ikke minst, gratulerer så mye med nominasjon til nok et mesterskap Håvard Kleven og Lars Jørum. Vi som står dere nærmest, vet og ser hver dag hvor mye jobb dere legger ned for å prestere så godt og rettferdig som mulig hver gang dere entrer en håndballbane. Vi gleder oss til å sitte hjemme, følge med og heie.