Befolkningen blir eldre, og før fylte 80 vil 40 prosent få minst en kreftdiagnose. I 2022 ble det registrert mer enn 38 000 nye krefttilfeller. Mot 2040 er det forventet en vekst på 43 prosent, det vil si 52 000 per år.

Fem års overlevelse ligger tett opp mot 80 prosent. Det skjer framskritt i behandlingen daglig.

Mange blir helbredet av kreft. For andre kan livsforlengende behandling gi mange leveår med kreftsykdommen. Ved inngangen til 2023 var det over 327.000 som lever med kreft i sykdomshistorikken. Kreftoverlevere opplever ofte nye utfordringer og plager som skal håndteres. Under 50 prosent av pasientene kreftkoordinator har kontakt med mottar andre tjenester.

Norge har et svært godt helsevesen, kreftbehandlingen er i verdensklasse. I en undersøkelse utført av Kreftforeningen (2022) svarer 80 prosent at de er fornøyd med sykehusbehandlingen, mens bare 20 % er fornøyd med kommunene.

Pakkeforløp hjem, systematisk kartlegging, råd og veiledning etter kreftbehandlingen skal implementeres. Dette vet alle kommuner. Samarbeidsutvalget mellom Sykehuset Telemark og kommunene legger oppgavene i Pakkeforløp hjem til kommunenes kreftkoordinator/kreftsykepleier.

Kreftkoordinatorordningen ble etablert av Kreftforeningen i 2012. Koordinatorstillingene er bemannet av sykepleiere med spesialutdanning i kreftsykepleie. Kreftkoordinatorene skal bidra til å gi kreftpasienter og pårørende et kvalitativt bedre omsorgstilbud ved å koordinere tjenester og andre tilbud, og ved å informere, gi råd og veiledning.

Kreftsykepleiere har spesialkompetanse. Kreftsykepleiere er utdannet til å møte kreftrammede og deres pårørende i alle faser av sykdommen. Fra diagnose og uavklart situasjon, til støtte gjennom behandling og hjelp til mestring. Samarbeid med bl.a. hjemmetjenesten, sykehjem, fastleger, kreftleger, palliativt team, fysio- og ergoterapeuter koordineres effektivt for å sikre gode forløp.

Kreftsykepleier arbeider forebyggende. Det kan for eksempel være å unngå forstoppelse og kvalme som ofte følger med behandlingen. Forskning viser at forebygging av vekttap og opprettholdelse av fysisk funksjonsnivå gir bedre effekt av kreftbehandling. Kreftsykepleier har kompetanse for veilede om dette.

Nasjonale veiledere om pårørende og barn som pårørende foreligger. Kreftsykepleiere har kommunikasjonsferdigheter og kan gjennomføre nødvendige samtale både med voksne og barn. Kreftsykepleier kan snakke med barna, helsesykepleier og skolen og hjelpe mennesker til å finne ut av hvordan livet kan gå videre selv når det ble helt annerledes enn planlagt.

Vi erfarer at bruk av kreftsykepleiers kompetanse øker egenmestring og kontroll.  Resultat av det er at bruk av hjemmetjenester og også innleggelser på sykehus unngås eller utsettes. Men verdien av det i kroner er det ingen som ser.

I 2017 evaluerte Oslo Economics kreftkoordinatorsatsningen. Rapporten peker på virkninger for kommunen som har økonomisk betydning – men som ikke kan måles og telles. Kreftsykepleier kartlegger og vurderer pasienten behov, iverksetter tiltak og koordinerer tjenester som kan føre til:

• Færre overliggerdøgn

• Færre korttidsopphold

• Mindre hjemmetjeneste i første fase

• Utsatt sykehjemsinnleggelse

• Muligheter for å dø hjemme

Rapporten trekker frem at kreftsykepleier/kreftkoordinator fører til mer effektiv koordinering, avlaster de kommunale tjenestene og fører til merforbruk av andre tjenester.

Kreftsykepleier er ressurs for kompetansebygging, faglig råd og veiledning i kommunen.  Kreftsykepleierkompetansen kan brukes overfor andre pasienter med alvorlig sykdom, og utgjør derfor en stor faglig ressurs for kommunen.

For mange kommuner vil summen av de prissatte og de ikke prissatte nyttevirkningene trolig overstige kostnadene. Flere kommuner vil trolig også kunne oppnå en økonomisk besparelse.

Spesialistkompetansen kreftsykepleiere har er unik. Det er ikke bare å tro at oppgavene kan overføres til hjemmetjenesten. Der finnes verken kompetanse eller rammer til å gjøre det en kreftsykepleier gjør. Kreftsykepleie utføres best av kreftsykepleiere.

Så kjære politikere og kommunale ledere, Utviklingen i kreftbehandling og organiseringen av helsetjenestene viser en økende trend med mer hjemmebehandling og tidligere utskrivning. Vi har dessuten en pågående fastlegekrise. Derfor hviler det mye og stort ansvar på kommunene. Jeg spør, tør kommunene levere helsetjenester uten at kreftsykepleierkompetansen er tilstede? Kan kommunen være bekjent med å ha holdning om at kompetanse for å håndtere den sykdomsgruppen som øker dramatisk i årene som kommer ikke er nødvendig? Tror kommunene at det å ta vekk kreftkoordinator er besparelse?

Å ta vekk kreftsykepleiere og kreftkoordinator-funksjonen er stikk i strid med det som anbefales fra sentralt hold.