«Netto renteinntekter økte til 15,7 milliarder kroner fra 12,3 milliarder i samme periode i fjor. Det er det høyeste noensinne for banken,» kunne næringslivsnettstedet E24 fortelle, som forklarer at netto renteinntekter «er forskjellen på det banken selv betaler for å låne penger, og det kundene betaler når de låner av banken, og er bankens hovedkilde til inntekter».

Det er kanskje ikke veldig overraskende, men når rentene stiger, tjener bankene mer penger. Ganske mye penger, også.

Ikke på 15 år har lønnsomheten vært bedre for DNB, skriver Dagens Næringsliv.

Nylig har Nordea meldt at deres inntekter i tredje kvartal var 19 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor – og overskuddet økte med over 30 prosent for banken som er nest størst i Norge.

Lokalt kan kundene i Sparebank 1 Sørøst-Norge notere seg bak øret at bankens resultat før skatt i første halvår var 707 millioner kroner. Mot 441 millioner kroner i samme periode i fjor.

Tallene for Sparebanken Sør har samme trendkurve; overskuddet nærmet seg 1,1 milliarder kroner i første halvår. Det er opp fra 705 millioner kroner i fjor.

La det være sagt: Det er en veldig god idé at bankene tjener penger. Det er utvilsomt svært viktig at vi har solide banker. En litt jålete begrunnelse følger herved:

«God inntjening i bankene kan være bra for samfunnet. Historisk har de fleste bankkrisene blitt forårsaket av store tap på utlån og verdipapirer. God lønnsomhet gir bankene et godt førstelinjeforsvar mot tap og reduserer faren for kostbare bankkriser,» skriver Henrik Andersen i Norges Banks avdeling for finansiell stabilitet i et innlegg på bloggen til ansatte i Norges Bank, der han reiser spørsmålet mange tenker på: «Tjener bankene for mye penger?»

Han peker også på at «på den annen side kan høy lønnsomhet også være et tegn på svak konkurranse» og «om konkurransen mellom bankene er liten, kan kundene betale for mye for banktjenestene», som igjen «har også en kostnad for samfunnet».

Andersen reiste dette spørsmålet i november 2022, og siden da har bankene økt lønnsomheten nokså betydelig, men hans konklusjon var da at «samlet sett tyder ikke indikatorene på at de norske bankene tjener for mye penger».

Han pekte blant annet på at «lønnsomheten til de norske bankene lavere enn for vanlige norske foretak», at «risikojustert avkastning i norske banker er heller ikke høy sammenliknet med andre norske foretak, og risikojustert meravkastning i bankene blir nær null når vi tar med den norske bankkrisen i beregningen». Han skrev videre at «om bankene hadde tjent mindre penger, ville førstelinjeforsvaret mot tap vært svakere og alt annet likt faren for bankkriser vært høyere» og at «lavere lønnsomhet kan også svekke bankenes tilgang på egenkapital og gjøre det mer krevende å oppkapitalisere banker i dårlige tider».

Jeg er bare en skarve avisredaktør, så jeg forstår ikke helt hvorfor bankene må gå med så enormt store overskudd som de faktisk gjør. Man kan kanskje innvende at jeg, som forbruker, heller bør bruke tida på å flytte mitt kundeforhold fra DNB (som er banken jeg har for tiden) til en med mer konkurransedyktige betingelser.

Jeg kunne jo gjort det i en stille protest mot at DNB-sjef Kjerstin Braathens totale ytelser var på spinnville 15,4 millioner kroner i fjor. Tolv personer i DNBs konsernledelse tjente 85,4 millioner kroner.

Det er populært og en smule tullete å sammenligne næringslivslederes gasje med statsministerens, som er rett under to millioner kroner, men signalene som sendes henger ikke på greip. Ikke i det hele tatt.

Spiller det noen som helst rolle om man tjener 5 eller 15 millioner kroner? Enhver økonom ville selvsagt si ja, for det ene er tre ganger så mye som det andre, men man skal bevege seg veldig på utsiden av det norske gjennomsnittssamfunnet for at det skal være en forskjell.

DNB melder selv at flere kunder ber om avdragsfrihet. Selv kjøpte DNB-sjef Braathen nytt krypinn i Holmenkollen; «DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen (52) har sammen med ektemannen Henning Braathen (54) kjøpt en bolig i Doktor Holms vei i Holmenkollen i Oslo,» kunne E24 melde i fjor.

E24 kunne også fortelle at «prislappen er på 41 millioner kroner», at «kjøpet er registrert hos Kartverket 26. august, og «samme dato tok DNB pant i boligen for 24,6 millioner kroner».

Enhver må selv disponere over sine egne midler som de ønsker, og det er du mulig å mene at jeg, som har nokså brukbart gasjert, kaster rundt meg med kampestein i et glasshus, men du store for et signal du sender når du kjøper deg et hus til 41 millioner kroner i en tid der alt av kostnader går i været.

Det var i august 2022 strømprisene for alvor skjøt fart. Prisveksten var, ifølge SSB, ekstraordinær i 2022.

Våre mer lokale banktopper ligger selvsagt på et annet nivå, men det er jo ikke småpenger som tilfaller dem, heller. Per Halvorsen i Sparebank1 hadde en samlet godtgjøring, inkludert pensjon, på seks millioner kroner i 2022, ifølge årsrapporten. Sør-topp Geir Bergskaug endte på 5,4 millioner kroner.

Det skal godt gjøres å argumentere med at ledere bør få mindre i lønn når selskapene de leder gjør det bra. Det er nettopp fordi resultatene er gode at de har høy lønn.

«Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer,» sier regjeringen om det statlige eierskapet i DNB. Og Kjerstin Braathen leverer jo nettopp det staten, som med 34 prosent er største eier i DNB, ønsker seg.

Avkastning. I bøtter og spann.

«Strøm er kritisk infrastruktur, og det er av avgjørende betydning at vi klarer å opprettholde stabil forsyning. Samtidig må det gjøres til priser som er levelige for næringsliv og den jevne forbruker,» skrev Skagerak Energi-sjef Jens Bjørn Staff i selskapets årsrapport for 2022. Han ble kompensert med 3,4 millioner i lønn og 573.000 kroner i «naturalytelser og annet». Pensjonskostnaden er på et helt annet nivå enn i bankene, men likevel:

Lønna var 7,4 prosent høyere enn i 2021. Hvilket begynner å nærme seg det dobbelte av hva den generelle lønnsveksten var. Det er også et signal å sende når tittelen på årsrapporten er «Kraft i et år med kriser».

Lønnsvurderingen for toppsjefen var ingen krise for ham, i alle fall. Selv om jeg mener at alle, inkludert de som har høy lønn, bør få litt ekstra når det går bra, skal det godt gjøres å argumentere for at det er særlig forskjell på å ha 3.158.000 kroner i inntekt eller 3.392.000. Hvis man trenger og er avhengig av lønnsøkningen på 234.000 for at det skal gå rundt, er det grunn til å sette opptil flere røde spørsmålstegn.

Strømprisene hadde ikke blitt mer levelige for forbrukerne om Staffs betingelser hadde stått på stedet hvil et år, men jeg er ganske sikker på at både ansatte og kunder hadde vært nokså imponerte.

Det hadde vært et interessant signal.

Selv om strømsjefens årslønn kun utgjør en halv times overskudd for banken jeg bruker.

God helg, Telemark!