Lærer Inger Tveits innlegg i Varden lørdag 14. januar gir meg en kjærkommen anledning til å oppklare noen misforståelser og utdype mitt resonnement.
Jeg hadde et innlegg i Varden onsdag 11. januar med tittelen «Skolen produserer tapere allerede fra første halvår».
Dagen etter hadde en mor et leserinnlegg om samme tema helt uavhengig av mitt innlegg. Hun beskriver på en nydelig måte mitt hovedpoeng.
Innlegget mitt er delt via Facebook med en overveldende respons og spredning. Veldig mange kjenner seg igjen i problemet med at skolens krav til at barna skal knekke bokstavkoden allerede første halvår, skaper mange fortvilte barn og voksne.
Er det for mye læring og for lite lek for dagens førsteklassinger? Bli med i debatten nederst i saken!
Lærer Inger Tveit synes å ta min systemkritikk personlig på vegne av lærere. «Jeg og MANGE lærere med meg er dritlei av svartmalingen av skolen og jobben vi lærere gjør… Ett år til med frilek løser ingen problemer». Deretter beskriver hun en rekke problemer som hun opplever i skolen, økt bruk av diagnoser og medikamenter, skjermbruk, barnefattigdom, aggressive elever, store klasser og for lite lærerressurser, tvungen lønnsnemnd med mer. Jeg skjønner all denne frustrasjonen, og jeg er ikke i tvil om at lærernes hverdag er vanskeligere nå enn tidligere.
Hun konkluderer med at et år til med frilek ikke løser noen problemer. Hvem har hevdet det? I hvert fall ikke jeg.
Min hovedkritikk er verken rettet mot lærerne eller den enkelte skole. Kritikken er rettet mot oppdraget som politikere og myndigheter har gitt den enkelte lærer og skole. Og den kritikken står jeg ved. Faktisk forsterker all responsen på innlegget mitt min overbevisning om at noe må gjøres med selve oppdraget.
Da reformen ble innført i 1997, ble det sagt at første året skulle bygge på pedagogikken fra barnehagene. Det ble lovet at det beste fra barnehage og skole skulle prege innholdet i skoledagen. I starten fulgte en del barnehagelærere med inn i skolen, og mange barn fikk en myk overgang.
Men det varte ikke lenge. Politikerne oppdaget at norske barn skåret dårlig på nasjonale prøver. PISA-undersøkelsene kom i 2000, og resultatene var ikke slik mange ønsket. Myndighetene bestemte derfor at undervisning spesielt i matte, lesing og skriving skulle forsterkes. Det fikk følger helt ned i første klasse. Det ble innført leseprøver allerede andre halvår i første klasse. Da hadde ikke lærerne noe annet å gjøre enn å starte intensivert leseinnlæring allerede første halvår. Altså mens nesten halvparten av elevene ennå ikke er fylt seks år, og læreplanen egentlig fortsatt beskrev at denne innlæringen først skulle begynne i 2. klasse.
Vi vet at det er et enormt sprik i modning blant elever på dette alderstrinnet. Det kan være opptil 3 års forskjell i modning på de tidligst modne jentene og de senest modne guttene. Å være yngst og umoden i klassen øker risikoen for å få diagnosen ADHD og medisiner for denne tilstanden. I Danmark får 40 prosent av barna som er født sent på året, utsatt skolestart. De opplever ikke den samme økningen i forekomst av og medikamentell behandling for ADHD som vi har sett her på berget de seneste årene.
En evalueringsrapport som ble lagt fram rett før jul i regi av OsloMet viser at nesten 8 av 10 lærere forventer at barna skal kunne lese før jul. Det typiske er at elevene skal lære to bokstaver i uka, og dette starter allerede første uke på skolen. Rapporten viser selvfølgelig at man legger vekt på lek i første klasse, men klart mindre enn det som var den opprinnelige tanken. Spesielt er det blitt mindre av at barna selv tar initiativet og driver spontan frilek og rollelek. Barna må innrette seg på «et mer lyttende og oppgavefokusert klasserom» enn tidligere, står det i rapporten.
Reformen har tatt leken fra barna. Dette er stikk i strid med hva nyere forskning viser om hvordan barn lærer og utvikles. Barn lærer gjennom lek og aktivitet, gjennom å bruke kroppen. Derfor må noe strukturelt endres med opplegget for førsteklassingene slik at alle kan oppleve mestring.
Lek er ikke tidsfordriv. Lek er læring og uendelig viktig for barns utvikling. Vi må verne leken og sette prestasjonspresset til side.
Siste innlegg
Har du tips eller spørsmål om dette emnet? Vi vil gjerne høre fra deg!
Maktesløse i møte med alle forventninger
Nå handler vel lærernes motsvar slik jeg ser det mest om at de føler seg maktesløse i møte med alle forventinger både regjering, foreldre og barna selv har til skolen og skolesystemet. Jeg opplever at skolen i større og større grad handler om å få gode karakterer fremfor å utdanne og kanskje aller mest danne elever. "Les godt til prøven slik at dere får et godt resultat!" Men burde ikke poenget vært å jevnlig lære om faget i stedet for å få en god karakter i det? Karakteren føles å fortelle mindre og mindre om hva elevene faktisk kan og mer om hvor mye innsats de gjør før en prøve!
Hei Morten,
Takk for innlegg. Mange gode betraktninger her, som jeg er sikker på at både lærere, elever og foreldre kan kjenne seg igjen i.
Hilsen Heidi Erikssen
Ingen lekser de første fire skoleårene
Mitt forslag til å gjøre det bedre:
Ingen lekser i første 4 skoleår. Når de skal gis, må barna kunne klare å gjøre de på egenhånd.
Ingen iPad før 5. klasse.
Minst mulig stille sitting i hele barneskolen. De feste fagene burde kombineres med kunst og håndverk, gym og musikk.
Eget rom for spising (unna pulten og klassen).
Varm og sunn mat istedenfor tørre matpakker.
Hilsen
Hei Kadri,
Takk for innspill. Her var det mange spennende forslag! I dag får mange av førsteklassingene utdelt ipad allerede første halvår og har lekser fra første måned på skolen. Hvordan begrunner du forslaget ditt om ipad først i 5. klasse og leksefri frem til fjerde?
Hilsen Heidi Erikssen, Varden
Ikke barnas beste
Jeg også føler det er feil å snakke om «6 åringer» når sannheten og alvorligheten ligger i faktumet at flere er bare 5 år gammel når de begynner. Det er «bare seks måneder» men på dette tidspunktet betyr mye for de minste. Dessuten er lek så viktig at ja jeg føler at å frarøve ett helt år (særlig til de som ikke engang har fylt seks år) av fri lek er faktisk tragisk etter min mening. Jeg lurer faktisk på hva er det egentlig interessene som ligger bak reformen. Er det kanskje dyrere å ha barna i barnehagen for eksempel? Jeg aner ikke. For min del er det tydelig at det ikke er barnas beste
Hei Mariana,
Takk for innspill. Fint om du signerer med fullt navn neste gang du deltar i debatten hos oss!
Hilsen Heidi Erikssen
Vi bør snakke om hele skoleløpet
Stoltenberg-utvalget foreslo fleksibel skolestart med tanke på at barn har ulikt modningstempo. Folk er uenig om barn bør eller ikke bør begynne ved 6 år. Tror det blir for enkelt og at fleksibel skolestart er en god løsning. Ellers tror jeg vi bør snakke om hele skoleløpet, ikke bare 1 trinn. Det er for lite variasjon og en faglig ensretting med mer teori og skriftlighet som fører til færre mestringsopplevelser og mindre lærelyst for mange. Det er nå krav til skriftlighet i f.eks. gym, mat og helse og kunst og håndverk. Se f.eks. Udir på nett om "grunnleggende ferdigheter" i disse fagene.
Hei Kjersti,
Takk for et godt innspill i denne debatten. Nå startet dette med et leserinnlegg som var direkte knyttet til evalueringsrapporten av seksårsreformen som forelå i desember. Det er årsaken til at diskusjonen i all hovedsak har vært rettet mot problematikken rundt fem- og seksåringene.
Hilsen Heidi Erikssen
Til Heidi.
Den nåværende barnehagen har 4-5-åringer året før skolestart. Noen av barna har kanskje halvparten av punktene. Det skyldes hovedsakelig hjernens utvikling. Når barna kommer på skolen, er de alle avhengig av å jobbe seg gjennom denne lista før de starter med tall og regneoperasjoner. I tillegg må de få en grundig jobbing med begreper og grunnleggende begrepssystemer. Alt dette må være på plass før lesing og regning blir aktuelt. Dessverre blir dette ikke alltid ivaretatt i skolen. Mange barn får en skeivutvikling som ikke rettes opp. Det fører til matematikkvansker og lesevansker.
Diskusjonen er for lite konkret. Her er utviklingstrinn for matematikk.
Hvorvidt dette gjøres i barnehagen eller på skolen, er likegyldig. Poenget er at det må gjøres skikkelig.
Hei Kai,
Takk for innlegg. Tenker du at barna er klare for å lære dette allerede i barnehagen? Hva i diskusjonen mener du er for lite konkret?
Det motsatte av å fremme mestring
Jeg har også reagert på denne oppstillingen. Hva er poenget? Det er det motsatte av å fremme mestring. Hvorfor kan ikke barna få komme inn i gangen og kle på seg i sitt eget tempo? Mye bedre enn første mann til mølla prinsippet. Stiller meg bak alle poengene du belyser. Takk!
Hei Louise,
Takk for engasjement! Husk å signere med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.
Ingen skam å snu
Til Lena.
Barnehagen har ikke lenger førskole. Det finnes ikke lenger. Før var det Førskole året før barna startet på skolen det året de fylte 7 år.
Å kalle aktivitetene for førskole på 4-5-åringer, blir meningsløst.
Skolene har det heller ikke. Derfor har vi alle de barna som sliter med skolen allerede fra høsten i førsteklasse. Her burde Fjellvettreglene tas i bruk. Det er ingen skam å snu 6-åringene tilbake til barnehagen.
Hei Kai.
Takk for oppklaring. Poenget mitt var at det fortsatt er førskolegrupper i barnehager, men ser at det ikke var dette du siktet til.
Hilsen Lena
Da slipper vi "drittleie" lærere
Hva med mesteparten av livet med frilek? Da slipper vi "drittleie" lærere slik som lærer Inger. (Det burde vel være nok å være lei?) Hilsen paragliderpilot på 76 år.
Hei, Atle.
Takk for innspill. Er nok mange som ønsker seg det. Herlig å se at noen praktiserer det også.
Hilsen Julie, Varden
Jens Stoltenberg var seint ute med å løyse matte-koden, men...
For nokre år sidan fortalde Jens Stoltenberg om eit brev frå skulen til foreldra. Det var mykje positivt, men matte ville aldri den guten lære. Jens fortalde at han var svært seint ute med å løyse kodene for matte, men han er utdanna økonom. Han gjekk på Steinerskule....kva med klasseinndeling etter modenheit istaden for alder? Er og klar over ressursmangel i Norsk skuleverk...min samboer var lærar. Noverande bedre halvdel peikar
på mange foreldre sin frykt...min unge skal ikkje vera annleis!
Eg vart forundra....har trudd alle foreldre sitt ynskje var: best mogeleg læring for min unge.
Hei, Ivar.
Godt innspill og viktig poeng. Også Erna Solbergs historie om dysleksi er en viktig påminnelse om dette. Synes bildet Kai Bråthen har lagt under her, Top skills in 2020, var interessant rangering av ferdigheter/egenskaper samfunnet har behov for. Også relevant for det du skriver her. Ha en fin søndag videre.
Hilsen Lena, Varden
Tilbake til barnehagen
Til Tom Erik
Du spurte meg hva jeg tenkte var løsningen.
Man skulle jo starte leseopplæringen i førsteklasse på 5/6-åringene. Det var viktig å starte tidlig, sa byråkratene.
Dermed lagde de lesetester for førsteklasse. Sånn gjør kunnskapsløse byråkrater, politikere og rektorer.
Skolen funker omtrent på linje med Follo-banen.
Det var da vi fikk 6-åringene inn i skolen at problemene startet for alvor.
I starten skulle de ha et førskoleår lik det de hadde hatt i barnehagen.
Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleår.
Derfor bør 6-åringene tilbakeføres til barnehagen.
Hei, Kai.
Takk for svar. Førskole praktiseres fortsatt i norske barnehager for 5-åringer, men muligens ikke på samme måte som før reformen?
Hilsen Lena, Varden
Knallbra! Takk skal du ha!
Kompetente voksne
Veldig bra beskrevet. Er nok mange barn som opplever skolestart slik,trist.😔 5 og 6 åringene våre trenger å leke og få sosial kompetanse og læring i samspill med andre barn og nok kompetent voksne.
Hei, Bente. Takk for engasjement. Husk å signere innleggene med fullt navn neste gang du deltar i debattstudio hos oss.
Sett førskolebarna fri
Gang på gang skriver folk innlegg i debatten her hvor det fremkommer at ref. 97 ikke var en god reform og at det ikke har vært mulig til nå å tilpasse skolen rundt fem og seksåringenes behov slik reformen forutsatte. Flere med styringsansvar burde være villige til å ta poenget om at førsteklassingene, lærere eller skoler generelt ikke vil få det bedre så lenge de minste blir førsteklassinger over ett år før de tidligst burde. Reformen førte til mer press i alle retninger og lite positive effekter. Sett førskolebarna fri og la lærerne jobbe med 7 - 18 åringene. Reverser ref. 97!
Hei, Jennie Nicola.
Takk for engasjement og klar tale. Om du vil utdype ytterligere, send gjerne leserinnlegg til debatt@varden.no.
God helg!
Norge er det eneste nordiske landet som ikke har førskoleklasse for 6-åringene. En førskoleklasse skal bygge den grunnmuren hos hvert enkelt barn, slik at skolefag blir meningsfylt. Det er ikke snakk om ett år med frilek, men målretta pedagogisk arbeid som gir hver enkelt den utvikling som er mulig.
Barn utvikles sosialt, emosjonelt, fysisk, psykisk, perseptuelt, motorisk, språklig, klassifikasjon, seriasjon, en-til-kopling, reversibel tenking, begreper og begrepshierarki. Dette er grunnmuren som skal bygges før skolefag bør starte. Så blir spørsmålet. Hvor og hvordan gjøres dette best?
Hei Kai!
Interessant innspill! Samtidig tillater jeg meg å spørre: Hvordan tenker du dette gjøres best?
God helg!
- Tom Erik
Lesverdig og veldig bra innlegg fra lærer Inger Tveit som «setter skapet litt på plass». Å være lærer i «småskolen» i dag er nærmest akrobatikk på avansert nivå, ære være de som står i dette daglig og som tilrettelegger skolehverdagene på en god måte innenfor de rammer som er gitt dem. Les gjerne innlegget hennes to ganger!
Hilsen fornøyd farfar til flere barnebarn, jeg var lærer i småskolen på begynnelsen av 1970 tallet, ei tid da virkeligheten og skolehverdagen fortonet seg helt annerledes enn i dag. Jeg har stor respekt for dagens lærere!
Hei Tor!
Takk for at du deler!
Hilsen Tom Erik i Varden
Skolekulturen dominerte raskt
Jeg jobbet i barnehage og skole de første årene etter reformen. Skolekulturen dominerte raskt, med fokus på fag! Opplever ikke at det har gitt gode resultater, men heller nederlag og konformitet for mange!
Hei Marianne,
Interessant å få ditt perspektiv, som både har jobbet i barnehage og skole. Har du noen konkrete forslag til hva som ville gjort skolehverdagen bedre for de yngste elevene?
Hva med de som har knekket lesekoden før de begynner på skolen?
Hva så med de som faktisk har knekket lesekoden før de begynner på skolen? Jeg begynte å lese da jeg var 4 år og kjedet meg gjennom mange timer med (dette er 80-tallet) "LØKO" og "Hva leste du nå?". Dessverre førte denne "jeg er bedre enn de andre"-følelsen til at jeg ikke fikk venner blant de i klassen, kun i naboklasser og at jeg ikke hadde lært meg studieteknikk for ungdomsskolen og forbi, noe som igjen gav dårligere enn forventet karakterer og kanskje feil studieløp. Konsekvenstenkning er dårlig i skolen generelt.
Hei Sofie,
Ifølge lærere er det veldig ulik modenhetsgrad på førsteklassingene, helt fra 3-4-års modenhet til 7-8 år. Dette gjør det utfordrende å finne et undervisningsopplegg som treffer alle. Har du noen forslag til hva som skal til for å «se» alle elevene, også den gruppen som du selv tilhørte?
Glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet
Jeg er utrolig glad jeg vokste opp med skole på 80-tallet, da lærerene var mindre pedagogiske, vi begynte når vi var 7 år og vi hadde det mye friere, både i timer og friminutt.
Nå starter jo skolen siste året i barnehagen.
Hei Benjamin,
Det har skjedd en stor endring og dagens seksåringer har nok en helt annet skolehverdag enn det vi hadde, kanskje på både godt og vondt? Hva mener du er de største utfordringene for dagens førsteklassinger og lærerne da?
Få passer inn i den altfor trange boksen
Jeg mener man bør revurdere hele måten skolen er lagt opp og hvilke fag som er viktige. Det er veldig få som passer inn i den alt for trange A4 boksen som dagens skolesystem representerer. Disse kjekt å ha fagene som man skal måles ut i fra hele veien til universitetet er med på å lage større forskjeller. Det må tenkes nytt, barn må lære mer om hvordan hverdagen fungerer og hvordan man skal takler utfordringer. Følelse av mestring og at man faktisk er god nok og flere hender inn i skole, ikke bare lærere, men over hele linja og faktisk lytte til dem som jobber i skolen og barna.
Hei Hilde,
Dette var mange gode innspill! Har du noen tanker om hvordan denne læringen om hverdag og utfordringer best kunne blitt praktisert i førsteklasse?