«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det», står det i Ordspråkene i Bibelen. Det verset gikk igjen den dagen jeg ble konfirmert, for mange, mange år siden. Det ble lest i kirken, og tatt fram i flere taler. Og helt ærlig, jeg skjønte ingenting av det. Det ble bare ord. Hjertet ligger jo der inne i kroppen, tilsynelatende trygt og godt beskyttet. Så hvorfor prate om å bevare hjertet?
Vi bruker ofte hjertet om mer enn det fysiske hjertet vårt som slår jevnt og trofast, dag ut og dag inn, uten at vi tenker så mye over det. Ofte brukes hjertet om følelsene våre. I Bibelen brukes hjertet ikke bare om følelsene våre, men om hele personligheten vår, menneskets indre liv. Hjertet utgjør både vilje, følelse og forstand.
Hvordan kan vi bevare hjertet vårt, eller personligheten vår, den vi er?
Jeg tror at det å ta vare på seg selv og få et godt liv, er knyttet til gode valg. Vi tar mange valg i løpet av et liv, ja, i løpet av en dag. Hvem lar jeg slippe inn i livet mitt, hvem får komme nær meg? Hva bruker jeg tid på? Hvordan behandler jeg andre, eller lar andre behandle meg?
Vi tar også valg for andres hjerter, ofte ubevisst. Vi har stor innflytelse på andres livskvalitet. Ord vi sier og handlinger vi gjør eller velger å ikke gjøre, kan påvirke mennesker mer enn vi aner.
Ikke alle klarer å beskytte sitt eget hjerte. Vi er så forskjellige, noen er mer sårbare enn andre, og vi vet ikke hvem av oss det er. For det synes ikke på utsiden.
Det som er felles for oss alle sammen, er at vi har hjerter som trenger at de rundt oss er litt varsomme og snille. At de viser respekt for meg og mitt liv. Det å respektere handler om å se bakenfor. Ta en ekstra titt. Se om igjen. Kanskje blir det tydeligst hva respekt er, når den mangler. Blir vi ikke tatt på alvor, lyttet til, inkludert, rammes vi direkte i selvfølelsen. Det opplever vi som en mangel på respekt, som en krenkelse.
Teologen Sturla Stålsett skriver at respekt er tett forbundet med sårbarhet. Sårbarheten setter oss i stand til å handle etisk og til å vise respekt. Derfor er sårbarheten en verdi vi bør holde høyere i kurs i samfunnet vårt, mener han.
I skapelsesberetningen leser vi at Gud skapte oss i sitt bilde og tegnet oss i sine hender. Nakne, sårbare, og uendelig verdifulle. Vi har alle noe guddommelig i oss, i kraft av bare å være til. Dette innerste i oss, kan ingen mennesker tråkke på eller ødelegge. Uansett hva som blir sagt, uansett hva som blir gjort. Ingen kan hviske ut vår verdi. Gud rangerer oss ikke etter en skala som belønner de flinke, smarte og sterke. I Guds verden er det ikke alt det ytre, det som synes på utsiden, som teller. For Gud ser til hjertene våre.
Jesus gikk rundt og lette etter hjerter hele tiden, og gjorde alt for å beskytte de sårbare hjertene han fant. Han ble sint når noen ble usynliggjort og nedvurdert. Han sto opp for dem som ble trakassert og ekskludert. Han viste medfølelse og gråt med dem som sørget. Jesus så alltid lenger, han så alltid bakenfor. Han viste alltid respekt. Og var selv sårbar.
Kristendommen er faktisk den eneste religionen som beskriver en Gud med sår. Gud opplevde lidelse og død på sin egen kropp, og forstår hva det vil si å være menneske og føle seg utsatt, sårbar, annerledes. Påskemorgen endret alt. Lyset fra den tomme grava skinner inn i vår verden, og gir håp om at det er i det tilsynelatende svake at spiren til nytt liv ligger gjemt. «Når jeg er svak, da er jeg sterk» sa Paulus, en av kristendommens første og viktigste misjonærer. Det er først når vi erkjenner vår svakhet at Gud har mulighet til å gi oss det vi trenger.
Kanskje vi skal bli flinkere til å være på utkikk etter sårbarhet, i stedet for å la oss blende av fasader og lure av det perfekte? Øve oss i å se bakenfor, i stedet for å putte hverandre i båser og dømme hverandre? Det finnes mange varme, vakre, hjerter bak de rareste fasader. Det finnes mange såre og ensomme hjerter bak det mest blankpolerte ytre. Prøver man å se bakenfor alt det perfekte eller det rare, så er min overbevisning at livet blir mer spennende og fargerikt enn det man kanskje tror.
Og ikke glem ditt eget hjerte. Kanskje den aller største utfordringen nettopp ligger i å se på seg selv med et kjærlig blikk, og verdig andres respekt. Da trengs det noen ganger at man står opp for seg selv og tør å si ifra. For ditt bankende, sårbare hjerte er skapt av Gud, uendelig verdifullt og helt unikt.
Bevar det, framfor alt du bevarer.
Denne teksten ble først fremført som en tale til konfirmantene i Skien kirke denne helgen, og er gjengitt i Varden med tillatelse fra forfatteren.
Slik så det ut i Skien kirke søndag
