FNs klimapanel har slått fast at utslippene av klimagasser truer livet på jorden, og at virkningene er større, mer omfattende og skjer raskere enn hva vi har trodd.
Årets toppmøte i Egypt var derfor ment å skulle sikre gjennomføringen av løftene fra forrige møte i Glasgow. Dette skulle være bakteppet for årets klimatoppmøte i Egypt. Slik skulle det ikke gå.
Klimatoppmøtet ble et nytt og kontroversielt toppmøte, et møte som var nær ved å ende i total fiasko ved å tape fokus på det aller viktigste, å begrense den truende oppvarmingen av jordkloden. Det ble en tautrekking mellom rike og fattige land om hvem som skal betale for tap og skade som klimautviklingen medfører. Redningsplanken i sluttfasen ble et klimafond til beste for fattige land.
Hver gang klimautviklingen har stått på dagsorden gjentas varslene om en fortsatt sterk temperaturendring. Slik har det vært helt siden 90-tallet. De som sverger til sin krystallkule hevder at det fortsatt vil bli gradvis høyere temperaturer, og begrunner sin konklusjon med at verden ikke makter å begrense jordoppvarmingen i tilstrekkelig grad, slik at den skremmende trenden med vått og varmt vær forsterkes.
Kort sagt kan værutviklingen beskrives med tre ord: Varmere, våtere og villere.
Det synes å være alminnelig enighet om at dersom verden ikke lykkes i å redusere utslipp av drivhusgasser, vil vi oppleve stadig mildere og mer regnfulle vintre. Vi har sett denne utviklingen i flere år. Vivaldis fire årstider er redusert til bare to, sommer og vinter. I tillegg har vintrene blitt kortere og mer snøfattige.
De fleste seriøse klimaforskere konkluderer i sine analyser med at forsterket oppvarming, som overstiger 1,5 grader, vil resultere i naturkatastrofer i form av stigende havnivå, tørke, stormer, flom og skogbranner. Slike klimaforankrede katastrofer forventes å bli betydelig verre enn de vi har sett frem til i dag.
Selv om årets klimatoppmøte avholdes for 27. gang, synes det likevel å være mer ord enn handling som har dominert møtet. Selv det nye klimafondet er så lite konkret og detaljert at mange mener det blir vanskelig og etterleve som rettesnor for veien videre mot en verden preget av betydelig lavere utslipp av de farlige klimagassene. Jorden står i fare for å bli overopphetet.
Det er ikke ukjent at fattige land i mer enn 30 år har fremmet krav om betaling for klimaskader forårsaket av utslipp av klimagasser fra verdens rike land. Det nye klimafondet til finansiering av fattige lands påførte tap og skade ble derfor fremhevet som selve nøkkelen til suksess, men bare tiden kan vise om fondet får den effekt det er tiltenkt. Mange tviler.
Dersom ikke ord raskt erstattes av handling, er kloden på vei mot en katastrofal oppvarming som truer hele menneskeheten og alt annet liv på kloden.
Allerede under forrige klimatoppmøte i ble alvoret understreket i form av «rødt varsel», i håp om å vekke nødvendig kriseforståelse og handling. Det har, så langt, ikke skjedde i tilstrekkelig grad.
Under årets klimatoppmøte ble global oppvarming betegnet som den største utfordringen verden står overfor siden klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992. Selv kan jeg, som krigsbarn fra 1939, ikke huske en større verdensomspennende krise enn den vi nå opplever, selv om vi inkluderer Cubakrisen hvor verden var på randen av tredje verdenskrig.
Vårt eneste håp synes å være at et samlet verdenssamfunn innser faren og viser vilje og evne til å iverksette effektive tiltak som kan bremse utslipp av temperaturforsterkende klimagasser.
Virkemidlene er der, det er landenes handlekraft som vil bli avgjørende i et kappløp med tiden. Det neste klimatoppmøtet vil gi oss en pekepinn om vi er på rett vei.
Selv om mye vil avhenge av de to største utslippsnasjonene Kina og USA, vil også Norges innsats bidra til global måloppnåelse.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no