Bård Stranheim, daglig leder i Powered by Telemark tegnet i torsdagens aviser en rosenrød fremstilling av Googles datasenter i Skien.

Med litt lett omskriving kan Stranheims innlegg bli en flott julebordstale. Her sauses historiske paralleller sammen med luftige planer og rosenrøde vyer. Stranheim maner frem bilder av et folk som sammen marsjerer i takt inn i den grønne fremtiden, mens investorene jubler og kappes om å etablere seg i Grenland.

De som ikke marsjerer i takt og dertil etterlater seg skitne fossile fotavtrykk, skal ifølge Stranheims spåmannskunstner «forsvinne» fordi det såkalte «markedet» forlanger det. Ham om det.

Det som gjerne mangler i julebordtaler er realitetsorientering og vanskelige spørsmål. Den slags fører som kjent raskt til flakkende blikk og fikling med telefoner under bordet.

Stranheim sier ganske riktig at vår region er bygget på bakgrunn av kreativiteten til Kristian Birkeland og Sam Eyde. Derfra og ut halter resonnementet kraftig. En ikke liten nyanseforskjell mellom disse herrene og dagens grønne ideologer, er nemlig at Eyde og Birkeland faktisk hadde tilgang på ubegrenset kraft før de startet sin virksomhet.

Og her er vi ved kjernen av problemet.

For slik kommunistene i sovjet klarte å gjøre brød til en knapphetsressurs i verdens mest fruktbare jordbruksområde, har dagens ideologer klart å gjøre strøm til et knapphetsgode i et land som bokstavelig talt renner over av energi.

Eller kort oppsummert; politikerne har lovet bort kraft vi ikke har. De har simpelthen solgt skinnet flere år før bjørnen er skutt!

For når vi skyver Stranheims idylliske og utopiske skildringene til side, sitter vi igjen med følgende kolde fakta.

1. Vi har ikke strøm nok til å garantere sikre strømleveranser både til Google og til øvrig befolkning og industri.

2. Ny kraftkrevende virksomhet får ikke tilgang på tilstrekkelig kraft. Det er ikke fristende å bygge så mye som en pølsebod, når du ikke er garantert strøm til pølsekokeren.

3. Den økte etterspørsel etter kraft vil garantert gi høyere priser.

4. Frem mot 2030 vil effektbalansen, det vil si hvor mye strøm vi bruker på en gang, legge press på kraftsystemet i Norge. Dette vil øke sjansen for strømrasjonering.

5. Ingen ønsker å bygge kraftkrevende industri i et distrikt med rammebetingelser som nevnt over.

«Noen beslutninger skaper konsekvenser for generasjoner. Googles investeringsbeslutning i Telemark er en slik» skriver Stranheim. Inntil vi har sørget for tilstrekkelig kraftforsyning til Grenland er de mest sannsynlige konsekvensene dessverre økte strømutgifter og begynnende industriflukt.

Etableringen av datasenteret føyer seg inn i rekken av elektrifiseringstiltak, som til sammen har skapt en kunstig kraftkrise.

Hvis vi at skal ha en kraftkrevende industri i fremtiden, må vi ta grep nå. Vi har ikke råd til å la politisk prestisje og feilslått ideologi, stikke kjepper i hjulene for fremtidig industri og næringsutvikling.

Etableringen av datasenteret på Gromstul er en av disse kjeppene og er et stygt utslag av det vi i INP kaller for kraftpolitisk sløsing.

Det er vårt håp at både industrien og det politiske Norge får en mer realpolitisk og konsekvensorientert tilnærming til både næringspolitikk og energipolitikk.

Utvikle ikke avvikle.