Kommentaren over er hentet fra Facebook-gruppa «Du vet at du er fra Skien når…».

Det er en svært interessant gruppe for alle vi som er glade i byen og – ikke minst – er opptatt av dens utvikling. Med mer enn 20.000 medlemmer er det en nokså omfangsrik forsamling mennesker her.

Det er Tømmerkaia, som er et boligprosjekt på Klosterøya i Skien, som er «så stygt». I skrivende stund har Steinar Moe eiendom bygget i underkant av 150 leiligheter der.

«I første omgang ser vi for oss å bygge ca. 250 leiligheter, med næring i alle første etasjene,» skriver eiendomsselskapet på sine nettsider.

«Triste greier,» mener en annen debattant om boligprosjektet.

«Litt finere ghetto,» mener en tredje.

«Mørkt og trist. Kverndalen i reprise,» skriver en fjerde.

«Det må være utrolig trist for de som har en balkong, uten sol og kun utsikt inn i naboens balkong. Og slik blir det vel også utfra skissene til Jernbanekaia. Ja, bortsett fra de ‘heldige rike’ med nok av millioner til å kjøpe seg toppleilighet i første rad og på påler ut i elva,» skriver en femte.

Det må også understrekes at det er mange som tar til motmæle. Som mener at leilighetskomplekset er både fint og bra. Flere av de som faktisk bor der skryter uhemmet av hvor fint de har det.

«Elsker å bo her,» skriver en kvinne.

Hun er ikke alene om å mene det.

Debatten er interessant på så mange måter. Det skal selvsagt være høyt under taket og full anledning til å være kritisk til det aller, aller meste (og særlig by- og stedsutvikling), men jeg må si at jeg blir ganske overrasket over hva folk kan få seg til å si og mene om andres boliger.

For det er jo faktisk folk som bor her. Som har valgt å flytte hit. Antakelig høyst frivillig også.

Det høres kanskje pussig ut, men jeg har blitt kontaktet av flere som har hatt behov for å fortelle meg en historie om hvor fælt det skal være å bo i de nye leilighetsbyggene på Klosterøya Vest. Lista over ankepunkter er ganske lang; det er skrekkelig dyrt, mange har angivelig balkonger uten særlig utsikt, Hjellevannet kan gå ut over sine bredder, det må støye noe aldeles forferdelig fordi det er mye biltrafikk i nærheten, det er bråk fra byen, de som bor på bakkeplan har ikke noe privatliv fordi forbipasserende kan se rett inn i stua og så videre.

En fellesnevner for kritikken er at den kommer fra folk som ikke bor der selv.

Det er litt som rekkeviddeangst; dette er først og fremst noe som rammer de som ikke har elbil, men som er redde for at andre, som faktisk kjører elbil, kan ende opp med flatt batteri på bilen.

Mang en gang er jeg blitt forbauset over andres evne til å bekymre seg over problemstillinger som ikke angår dem selv.

«Hvem er det som skal bo i alle disse leilighetene?» er et spørsmål som gjerne går igjen når det er tale om utbyggingsprosjekter.

Spørsmålet er for så vidt legitimt, men jeg vil tro at de som investerer hundrevis av millioner i utviklingsprosjekter har gjort noen vurderinger før de setter i gang.

«Jeg håper barn slipper å vokse opp i en slik blokk,» mente en debattant om Tømmerkaia-planene i 2019.

Én million nordmenn bor i blokk. I Oslo bor nærmere 75 prosent av alle innbyggerne i blokk. Det er antakelig en del barn blant dem.

Det betyr jo ikke at man ikke kan ha synspunkter om en boligblokk i Skien, men helt krise er det ikke.

Selv bodde jeg en del år i blokk. Lavblokk vel å merke, på Stigeråsen i Skien. Jeg har ikke fått varige mén av det.

«Det planlagte bygget blir veeldig langt, hvilke kvaliteter tilfører det byen egentlig. Se skissen. (…) Det er lov også for amatører på byplanlegging og arkitektur (som jeg) å mene noe om bygde omgivelser, helst før de er bygd. Hvordan det preger nærmiljø og påvirker oss innbyggere og naboer. Peke på at estetikk er viktig. Jeg ser også at Moe er en seriøs og profesjonell utbygger og en viktig bidragsyter til utviklingen av Skien. Jo mer profesjonell utbyggeren er, dess enklere er vedkommende å forholde seg til, og tar ikke synspunkt og tilbakemeldinger ille opp, særlig ikke når de kommer på et tidlig tidspunkt i prosessen,» skrev Venstrepolitiker Signy Gjærum i den samme debatten i 2019.

Hun har langt erfaring fra teknisk sektor i byen, og har relevante og gode innvendinger.

«Skjønner ikke helt det med støyskjerm mot Klostergata, blokkene på den andre siden av Klostergata er jo oppdelt slik at det er litt luft mellom, slik burde det være det som skal bygges nytt på Tømmerkaia også. Nei dette likner mer på blokker fra gamle Sovjet! ikke vakkert akkurat,» skrev Ingjerd Beate Martinsen i denne tråden.

Hun er mangeårig Ap-politiker i byen. I 2007 satt hun i styret i Ibsenhuset og var svært oppgitt over at Riksantikvaren, i praksis, stanset planene om et 14 etasjer høyt hotell i forlengelsen av kulturhuset.

– Tomten er begrenset, og vi er avhengig av å bygge i høyden for å få nok hotellrom til å drive økonomisk lønnsomt, sa hun til TA i det som var en tirade mot Riksantikvaren.

Tolv år senere ble det presentert nye høyhotellplaner ved Ibsenhuset, og Martinsen sa følgende til Varden:

– Den høyden som er foreslått nå er ikke så stor som sist gang. Jeg håper virkelig vi kan få til få til noe, for det skal jo bygges høyt også på Prestejordet, på tomta til tidligere Skien videregående. Det nye hotelltilbygget er ikke mye høyere enn det. Vi har også en utfordring med byggehøydene til sykehjemmet i Kverndalen. Det er kjempekomplisert å gjøre noe i Skien, om man skal forholde seg til kravene til kulturminnefolka.

Jeg er like mye for høyhotellplanene som Tømmerkaia-prosjektet. En vesentlig forskjell på de to, er at det siste er blitt noe av. Her har folk flyttet inn. Det skapes verdier. Jeg vil anta at de som bor der, er med på å skape liv i sentrum. Og dermed tilfører byen noe.

Selv om de bor i noe som ser ut som om det er fra «gamle Sovjet». Eller?

Jeg er helt uenig i en slik merkelapp. Tømmerkaia kommer neppe til å sope inn priser for sin arkitektur, men er det virkelig så ille? Jeg synes ikke det.

Ikke i nærheten.

Det hadde jo vært interessant om også alle nye byggeprosjekter i Skien kunne holdt seg til samme stil som de mange og flotte 1890-gårdene har (og hadde). Men vi er i 2023 nå, og ikke 1890. Ikke at dette gir klarsignal til å bygge stygt og billig, men tidene forandrer seg. Det er nye og andre krav.

Også oppfatninger og preferanser endrer seg. Det var jo ikke måte på til elendighet som rammet verden da The Beatles slo gjennom på 1960-tallet. For mange i foreldregenerasjonen var musikken helt spinnvill og det faktum at bandmedlemmene hadde hår over ørene gjorde dem nærmest til pøbler per automatikk.

«Ja takk til ny arkitektur. Alt til sin tid. Før i tiden var sikkert også perlen på bildet noe som ikke helst skulle være der. Vi må ikke tviholde på alt det gamle. Vi må bevare det, men man trenger ikke bygge mer i samme stil. Velkommen til nye bygg. Nå er vi i 20 århundre og da vil vi ha noe nytt og spennende,» skriver en debattant under et bilde av Lagaardgården på Klosterøya. Også dette på den samme Facebook-gruppa.

Vi må også si «ja takk» til debatt. Vi må synliggjøre og løfte fram ulike meninger, samtidig som vi bør ha i bakhodet at det ikke nødvendigvis er slik at de som roper høyest er de som er mest representative.

Debatten om Skien Brygge tror jeg er et eksempel på det siste. Jeg tror simpelthen ikke på at motstanden og forargelsen over dette prosjektet er så enormt stor som enkelte skal ha det til. Visst er det mange som mener at det kan, bør og må gjøres noen justeringer her, men jeg tror politikerne som har sagt ja til dette har et solid flertall bak seg.

Ett eksempel på en slik justering er hva Jørn Inge Næss (Frp) påpeker i helgens portrettintervju i denne avisa, der han sier at allmennheten må sikres tilgang til vannfronten på Skien Brygge. Han mener at kommunen – i ytterste konsekvens – må vedta en ny reguleringsplan dersom utbygger ikke kan sikre dette.

Dette viser at debatter om prosjekter har noe for seg, også etter at de er vedtatt, men jeg tror at sjansen for gjennomslag er størst når debatten går noenlunde sømmelig for seg.

Og vi bør også ha i mente at det er litt ustilig å omtale andres boliger slik noen har gjort i Tømmerkaia-eksempelet. Jeg er i alle fall ganske sikker på at diskusjonen ikke blir bedre og mer fruktbar av det.

God helg, Telemark!