Det sier mye om utviklinga i samfunnet vårt.
Vi lever lenger, helsa vår er bedre enn noen gang historisk, og vi har en livskvalitet som de fleste ikke er i nærheten av.
Å besøke Bjørg, denne flotte og stilige 100-årige dama, som bor på Gjerpen Sykehjem, var en nydelig opplevelse.
Det må sies at hun var blant de friskeste 100-åringene jeg har møtt. Det er ikke vanlig å ha så god hukommelse, hørsel, syn og fysisk helse, etter 100 års levd liv.
Som jeg sa til 3-åringen min, Andreas, som har sommerferie fra barnehagen, og som ble med på besøket, så pleier kropper og mennesker å bli veldig slitne etter 100 år.
Det skulle bare mangle.
Men det som er viktigst, hvis en er så heldig å få et langt liv, er at man har det godt! At livet er godt, at dagene er gode, og at vondtene ikke er for mange.
For Bjørg var livet på Gjerpen Sykehjem godt. Noe familien hennes kunne bekrefte. De kunne fortelle om et personale som gjorde en fabelaktig jobb, og at Bjørg blomstret opp da hun fikk et sosialt fellesskap rundt seg og mennesker hun kunne prate med og være sammen med.
Jeg vet at det ikke er sånn for alle. Eldre mennesker er like forskjellige som alle oss andre, og må bli møtt med individuell oppfølging og tilrettelegging.
Dette tror jeg er det viktigste i eldreomsorgen framover. Å møte mennesker med tilbud som gjør livet godt og meningsfullt.
Bjørg viste meg rommet sitt. Det var ikke stort. Gjerpen Sykehjem er blant de eldste sykehjemmene i Skien, og tilfredsstiller ikke dagens krav om hvordan sykehjem skal være. Derfor skal Bjørg og de andre beboerne snart flyttes til det nye sykehjemmet i Kverndalen. Bjørg var spent på det. Men viktigst for henne var at de snille og flinke ansatte ble med på flyttelasset. Noe de fleste blir. Og vennene til Bjørg også. Som hun har fått på sykehjemmet de siste to årene. Som hun ikke kjente fra før, men som hun snakket om med varme og entusiasme. Ny bestevenninne hadde hun også fått!
Å besøke og være sammen med eldre mennesker og 100-åringer, lærer meg bestandig veldig mye.
Det lærer meg historie, om livserfaringer, om byen min, Skien, om hva som er viktigst i livet, om hva som skal til for å få et langt og godt liv, og, ikke minst, hvordan vi som samfunn og nære pårørende kan bidra til en best mulig alderdom for våre eldste.
Rett før bursdagsfesten var over og kaka fra Skien kommune spist opp, reiste en av de ansatte seg opp og begynte å synge en sang til 100-års jubilanten. En sang hun hadde laget selv.
«Det er ingen her som deg! Det er ingen her som deg, Bjørg. Jeg mener det. Fra mitt hjerte. Det er ingen her som deg.»
Så fint kan det være.
Så fint ønsker vi at alle skal ha det når alderdommen kommer.
SI DIN MENING! Vi i Varden vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt leserinnlegg til debatt@varden.no