I dag 10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse. Hensikten med dagen er å øke kunnskap og åpenhet rundt psykisk helse. Dagen markeres i over 150 land.
Ikke la din kamp bli din identitet, skrev Mark Twain.
Mange som opplever psykisk sykdom opplever å være alene i det. Dessverre er det fortsatt skambelagt og vanskelig å involvere dem rundt seg når man er psykisk syk.
Mange opplever manglende forståelse. Selv kan man også oppleve det. Det kan være vanskelig å sette ord på hva som feiler en, fordi man ikke engang forstår det selv. Fordi man er i sykdommen.
Selv var jeg svært heldig når jeg ble syk. Jeg hadde mennesker nær meg som reagerte og sørget for at jeg kom raskt i behandling. I tillegg hadde jeg nære venner, familie og en god arbeidsgiver som støttet og var der for meg.
Det er dessverre ikke alle som har det. Mange kjemper alene. Terskelen for å spørre folk om hvordan man har det er dessverre altfor høy. Vi er ikke like redde når det gjelder fysisk sykdom.
Å få en psykisk lidelse er som å få andre sykdommer. Man kjenner den generelle helsen endrer seg, og man vet ikke alltid hvorfor. De fleste fysiske sykdommer som mange av oss går igjennom i livet, blir man frisk av. Det gjør man også av de psykiske.
Allikevel ser de fleste av oss på dem som er rammet som ustabile i mange år etter de er friske, vi gjør ikke det om det er snakk om fysisk sykdom. Det er et paradoks.
Å ha vondt i tankene må likestilles med å ha vondt i ryggen!
Derfor er verdensdagen viktig.
Forhåpentlig bidrar den til at vi alle stopper opp og tenker: «Hvordan kan jeg bidra»? På skolen, på arbeidsplassen og i vennekretsen kan hver og en av oss bidra til å likestille psykisk sykdom med fysisk sykdom.
Det er på tide nå.
Så: Løft blikket!