Ibsen-striden: Takk for hjelpen Haave

LESERINLEGG: Museumskonservator Jørgen Haave og hans slektsgranskere mener at de, i min nylig utgitte biografi IBSEN «… den mærkelige Mand» har funnet en løs flik i min fremstilling, som de river og sliter i. Haave har til og med uttalt i Varden at hans mål er å få min bok til å ramle sammen «som et korthus». Haave bruker en påfallende underlødig terminologi til akademiker å være.

Før jeg nå går videre vil jeg presisere at jeg – selvsagt – både vil og skal respektere avgjørende fakta, dersom noe slikt skulle dukke opp i Haaves kampanje. En korreksjon i dette tilfelle vil også uansett bare ramme selve Duves hypotese. Spørsmålene den videre har aktivert for mitt vedkommende, om for eksempel Henriks avreise til Grimstad og ikke minst det livslange bruddet med familien fra høsten 1846, er stadig like viktige å reise – de er påfallende dramatiske hendelser i en ung manns liv.

I det siste har Jørgen Haave skjøvet en «gruppe» slektsgranskere foran seg i avisene. Deres talsmann Jørn Olsen har fremsatt «funn» som han mener avkrefter spor som Ibsen-forsker Arne Duve forsøkte å gå opp for drøyt 40 år siden. Det Olsen later til ikke å ha gjort, er å sette seg inn i Duves eget resonnement. Han kunne for sin del lett ha fått svar på noen av sine spørsmål ved ganske enkelt selv å finne fram Duves bok og se hvordan han underbygger sine mistanker. Hvis Olsen, som han, fant fram dåpsprotokollen fra Skien kirke for «Aaret 1844», s. 2, ville han finne at «uægte» Julie var blitt født 13. desember og døpt den 21. samme måned.

Som foreldre oppgis «Henrik Walstrøm og Pige Andrea Andersdt:». Og ja – Andrea er uten tvil oppgitt som Andersdatter og ikke Andreasdatter, og hun er 13 år på dette tidspunktet. Duve kommer til at faren må være Anders Rasmussen, bosatt i Bratsbergkleven, altså Gjerpen. Videre ville granskerne i så fall se hva Duve også har fått med seg, nemlig at Andrea Madsen er oppgitt som mor i forbindelse med Julies dødsfall. Der virker begge parter enige.

Men så har Duve på sin side etterlyst opplysninger om Andrea Andersdatter etter Julies fødsel og dåp i Skien – og ikke funnet noe. Det undrer ham ikke minst når han finner hennes litt eldre søster i protokollene over konfirmanter, men altså ikke Andrea. Min og forlagets amerikanske slektsgransker fant henne imidlertid igjen i Bø i Telemark – med nøyaktig samme data – farens navn er oppgitt som, nettopp Anders Rasmussen. Da er vi kommet fram til 1854, og Andrea gifter med Peder Pedersen, han også fra Bø.

Og så. Når Olsen og hans medgranskere nå finner Andrea i konfirmasjonsprotokollene for 1845 nettopp i Bø – ja, da faller faktisk enda en brikke på plass. Jørgen Haaves korps av slektsgranskere gir Duve nettopp det svaret han selv lette etter. Jo, hun er nok hele tiden den samme Andrea – og der ligger vel poenget.

Uten å oppfatte det, ganske opplagt også uten å ville det, later det altså til at Haaves granskere har bidratt til å styrke Duves antagelser – og ikke avkrefte dem.

IBSEN-BIOGRAFI: Sverre Mørkhagen diskuterer videre med Ibsenforsker Jørgen Haave. Foto: Reidar Peersen