Ibsen-striden: To av utallige usannheter

LESERINNLEGG: I min reaksjon på biografien Ibsen «… den mærkelige Mand» forsøkte jeg å ramse opp den fascinerende mengden av faktafeil som jeg fant i Mørkhagens beskrivelse av dikterens oppvekst i Skien. Årsaken til at jeg konsentrerte meg om de første 42 sidene av boken skyldes ikke at jeg ikke har lest alt sammen, men at jeg først og fremst kjenner kildene som kaster lys over denne epoken i Ibsens liv.

Jeg har forståelse for Mørkhagens behov for at jeg underbygger mine påstander, men med den mengden av feil man finner i boken hans er det vanskelig å gå i dybden av hver enkelt i et kort avisinnlegg. Jeg skal derfor begrense meg til to omtalte usannheter, og først dvele litt ved påstanden om at Henrik Ibsen trodde han var et uekte barn av Tormod Knudsen Borgejordet.

I Ibsen-litteraturen dukker kimen til denne historien første gang opp i en artikkel av Halvdan Wexelsen Freihow fra 1928. Han skriver ikke noe om et seksuelt forhold, men at det oppstod kjærlighet mellom hun som tre år senere skulle bli Henrik Ibsens mor, Marichen Altenburg og Tormod Knudsen Borgejordet, da de samtidig i en kort periode bodde i Kviteseid. Fortellingen ble skrevet ned 103 år etter at det angivelige «kjærleik-tilhøve» skulle ha funnet sted. Freihow selv refererer til «ymse» i Telemark som har fortalt ham dette. Det er verdt å merke seg at det er anonyme kilder som forteller noe de må ha hørt av andre, og at Freihows påstand omhandler noe så abstrakt og lite dokumenterbart som følelsene mellom Marichen Altenburg og Tormod Knudsen Borgejorde.

Den langt drøyere historien om at Ibsens mor ble gravid av denne kjærligheten stammer fra en enda senere artikkel, full av usannsynligheter og misforståelser, som ble publisert i 1940 av Albert Boeck. Det er også han som første gang påstår at Ibsen trodde på disse ryktene, noe Ibsen angivelig mumlet i fylla noen og nitti år tidligere til vennene Schulerud og Due. Mørkhagens påstand om at historien om morens utroskap med Borgejordet bidro til å forsure forholdet mellom Henrik og hans foreldre bygger videre på dette dårlig funderte ryktet.

Denne historien er et godt eksempel på hvorfor Mørkhagens bok er skadelig for museer og forskere som arbeider seriøst med å kartlegge og formidle Henrik Ibsens biografi. I stedet for å hente frem kilder og undersøke holdbarheten i rykter, virker det som om biografen deltar i en slags hviskelek. Han gjengir ukritisk og upresist hva han husker å ha lest, og «beriker» historiene med en god slump egen diktning.

Så noen ord om det uekte barnet som Ibsen angivelig var far til. I debatten har Mørkhagen understreket at han selv egentlig ikke tror på historien han gjengir i biografien. Det uekte barnet er tatt med for å «kaste bedre lys over» flere kilder og problemstillinger fra Ibsens tidlige biografi. Det er en påstand som fortjener oppmerksomhet.

En av gåtene dette barnet skal kunne bidra til å forklare er hvorfor Henrik ble «tatt ut av skolen midt i undervisningsåret» og sendt til Grimstad. Men det er ingen kilder som tyder på noe annet enn at Henrik fullførte skoleløpet før han konfirmerte seg 1. oktober 1843 og dro til Grimstad 16. november samme år. Årsaken til at Knud Ibsen sendte søknad om gratis skoleplasser 23. november 1843 er ikke at han da var blakk etter å ha bestukket en gravid 13-åring. Han hadde gått et år uten arbeid. At Henrik ikke nevnes i søknaden er heller ikke så gåtefullt. Han var ferdig med skolen og forlot fødebyen en drøy uke i forveien.

Mørkhagen mener også at det uekte barnet kan bidra til å forklare hvorfor Henrik Ibsen angivelig lyver om sin ankomst til Grimstad. Men det er ingen grunn til å tro at kildene snakker usant om dette. Henrik ble ansatt sommeren 1843 og begynte i arbeid på apoteket i slutten av november samme år.

En annen kilde som «faller […] bedre på plass» ifølge Mørkhagen, er en anonym gammel dame som skal ha antydet at hun visste om noe «forferdelig» om moren til Henrik Ibsen. Damen ville ikke fortelle hva det dreide seg om, men Mørkhagen synes dette passer godt sammen med lausungen fra 1843. Det må man jo gi ham rett i, at akkurat her har han bruk for en anonym kilde som vet noe hun ikke vil fortelle hva er!

Mørkhagen bruker også påstanden om lausungen i et forsøk på å argumentere for at Knud Ibsen ble ekstra sint på Henrik da han fikk sitt uekte barn nummer to. Problemet er bare at vi ikke har entydige historiske kilder som underbygger en konflikt mellom Henrik og familien fra 1846. Vi har anekdoter fra søsteren Hedvig og fra en nær venn av Knud Ibsen, og de forteller om god stemning da Henrik besøkte familien i 1850. Knud Ibsen var stolt av sin sønn og dro ham rundt til slekt og venner for å fortelle at Henrik hadde debutert som dramatiker.

Ibsens nye uekte barn kaster ikke lys over gåter i Ibsens biografi. Tvert imot. Ungen er et svar på spørsmål vi ikke lenger lurer på. Det er en karakteristikk som godt kan overføres til denne biografien som helhet.

MER IBSEN-DEBATT: Ibsenforsker Jørgen Haave har gått hardt ut mot Ibsen-biografien til Sverre Mørkhagen, og diskusjonen fortsetter. Foto: Vendy Berg Hegle