Ibsenbiblioteket: Hvem bygges det for?

«Hvem bygges det for ?» sier Tom Erik Thorsen. Først av alt skal sies: jeg setter stor pris på dine ledere i Varden. Denne gangen ble jeg provosert, like provosert som Helge Siljan og Roger Hegland. Deretter konkluderte jeg med: Tom Erik Thorsen er ute etter å få en skikkelig diskusjon og hente frem innbyggernes meninger.

Skiens innbyggere har et sterkt forhold til Ibsenhuset. Det gir oss stolthet og identitet. Man må ha med fortid, nåtid og fremtidige visjoner, samt økonomi, før en konkluderer om beliggenhet. Byutviklingen har feilet. Arbeidsplasser er flyttet ut, skoler likeså. Vi har mistet mennesker som søkte disse etatene, vi har mistet de unge, med den gleden, energien de representerer. Nå vil man bøte på feilene ved å legge biblioteket i kjernen av byen.

På Handelstorget er det allerede tatt lokaler til etablering av NAV. Byen trenger resterende til handel. NAV kunne like gjerne tatt lokaler i Citybygget ved Landmannstorget, hvor man kunne oppgradert lokalene til dette formålet. I tillegg sier man at man sparer penger ved å leie lokalene ved Handelstorget. Hvordan får man det regnestykket til å gå i pluss når kommunen selv står med masse ledige lokaler i Citygården? Man kan ikke rette opp feilene som er gjort med å fortsette å feile. Positivt nå er at vi får arbeidsplasser tilbake til byen og at man ser viktigheten av dette.

Ibsenbiblioteket bør ligge i Kulturkvartalet, en gatebreddes avstand fra Meierikvartalet. Man sitter på en verdi i Skien som man har hentet lite av. Jeg har hentet erfaring gjennom oppsetningen av Peer Gynt i Gålå gjennom 15 år. Jeg tilbrakte disse somrene til hest med fire barnebarn. Det var denne uken Peer Gynt-stykket ble spilt.

Her lønner man noen få kjente skuespillere, til hovedrollene, resterende er dugnad. Man bruker lokale musikere, sangere og bidragsytere fra nær og fjern. Jeg har snakket med noen av dem. En dame kom fra Lillestrøm, hun overnattet på Slangen Seter hvor vi var. Hun sa: «jeg setter alltid av denne uken, det går i blodet dette. Jeg må hit opp.» Jeg satt ved siden av en vennegjeng en gang, de var der på femte året, de satt der i varmt tøy og pledd, det var regn i luften, men de elsket settingen. Vi har spist orientalsk mat på spisestedet tilknyttet arrangementet og fulgt før og etterprat til forestillingen. Arrangementet begynner å bli utsolgt allerede et halvår i forkant.

Til poenget: Vi har mulighet til å legge Ibsenbiblioteket til Ibsenhuset i Kulturkvartalet. Vi kan samkjøre med Ibsenhuset som har dyktig og erfaren stab på teknisk. Det er et av landets beste konserthus. Vi kan ha felles tjenester, felles vaktmestertjenester, bruke daglig utstyr felles, som lifter, stoler etc.. Vi kan bruke Peer Gyntsalen og den vakre Lundeparken med nå «Trekroneprosjektet» til Ibsenoppsetninger, konserter, historiske spel etc..

Skien har en rik historie og høste av. Vi har et rikt musikkliv, dyktige kor og dansere og vi har en stor skare interesserte innbyggere, som i sin tid var med og ønsket biblioteket inn i «murbyen». Her er det sikkert mulighet for dugnadsarbeid. Gudbrandsdalen får det til, men ikke vi, Ibsens fødeby?

Før hadde vi Sylvia Salvesen og Jan Ø. Wiig som for meg var teateret i Skien, dyktige formidlere av Ibsens verk og en del av verdien ved byen. Nå er det ingen fast ansatte ved teateret, noe som for meg er negativt, men man kan leie inn dyktige skuespillere. Hvis man ser dette og tør å satse nasjonalt og internasjonalt, vil byen vokse økonomisk, få status og være et sted man ønsker å besøke. Det er her fremtidens verdi for Skien ligger, sammen med kanalen og strandlinjen som man er i ferd med å skusle bort.

For å takle miljø, er det tilpasning og lang levetid som gjelder og da er det spesialforretninger som står for dette. De ligger i Skien sentrum. Bruk og kast kan ikke aksepteres fremover, det er her man kan spare energi, tenk en produksjon istedenfor fire, og gang opp med antall brukere. Det er store volum. Stort forbruk av kullfyrt energi. Konklusjon: vi trenger lokalene i sentrum. Vi må bli mer bevisste og vi kan bli en foregangskommune.

Slutt å gjøre slakke motbakker og 50 meter avstand til hovedproblemet. Kommunen står bak et fantastisk forarbeide til et bibliotek, som inneholder service og opplevelsessenter, gode møtesteder og påfyll av kunnskap i vår tid da utviklingen går fort. Dette kan bli noe stort. Tenk, Gudbrandsdalen får det til. Kan vi, Ibsens fødeby?

KULTURKVARTALET: Bruk området ved Ibsenhuset til nytt bibliotek, lokalene i Meierikvartalet trengs til handel, mener artikkelforfatteren. Foto: ILLUSTRASJON: Kengo Kuma & Associates og Mad arkitekter