FRYKTER STRAFF: Vi kjenner til flere tilfeller av at folk har unnlatt å anmelde lovbrudd til politiet fordi de frykter å selv bli straffet for ulovlig rusmiddelbruk, skriver innsenderne, som ønsker at unge skal møtes med omsorg og rådgivning, ikke skremsel og straff. Foto: Heiko Junge

Ikke driv sjansespill med ungdommen vår - støtt rusreformen!

Vi vil at unge skal møtes med omsorg og rådgivning - ikke skremsel og straff.

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg har nylig foreslått hvordan vi kan flytte ansvaret for brukere av ulovlige rusmidler fra justis- til helsesektoren. La det ikke være noen tvil om at bruk og besittelse fremdeles skal være forbudt, og at alle som blir pågrepet blir fratatt rusmidlene de har kjøpt. De får også pålegg om å møte for en rådgivende enhet i kommunen der de får informasjon om skadevirkninger fra rusmidler og tilbud om hjelp. Dette er en langt smartere modell enn dagens straffepolitikk der vi jakter på både unge og eldre, som gjør alt de kan for ikke å bli oppdaget. Særlig når vi vet at rusbruken har økt kraftig under nettopp et av de strengeste strafferegimene.

FNs barnekomité – som påser at Barnekonvensjonen følges opp – har i en årrekke uttalt at barn som ruser seg, skal behandles som ofre og ikke som kriminelle. Også FNs høykommissær for menneskerettigheter har bedt oss slutte å straffeforfølge barn for rus for at deres rett til helse skal ivaretas. Norsk Psykologforening er i sitt høringssvar til rusreformen tydelige på at det er kontraproduktivt å straffe unge, da det fører til utenforskap og tapte utdannings- og arbeidsmuligheter.

Barneombudet gjorde det også nylig klart at hun støtter en avkriminalisering, og Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid støtter rusreformen i sitt høringssvar. De vektlegger særlig at avkriminalisering kan gjøre det lettere å etablere en god dialog med ungdommen. Selv Riksadvokaten og Advokatforeningen mener nå at tiden er inne for avkriminalisering. Unge må møtes med omsorg og hjelpetiltak, ikke virkemidler som gjør veien ut på skråplanet kortere.

Politiet skal selvfølgelig fortsatt avdekke bruk av ulovlige rusmidler, men dette vil bli lettere etter rusreformen, ettersom brukerne ikke lengre trenger å gjøre alt de kan for å unngå å komme i kontakt med politiet. Det blir også enklere for politiet å reagere overfor brukere siden de ikke lengre må bruke ressurser på å ta blod- og urinprøver, eller foreta inngripende ransakelser, da saken allerede vil være oppklart når dagens mistankekrav for ransakelse er oppfylt.

Med rusreformen blir det lettere for politiet å få nyttig informasjon siden brukerne ikke lengre vil risikere straff ved å forklare seg om kjøp og lignende. Det blir også lavere terskel for å anmelde straffbare krenkelser til politiet. Vi kjenner til flere tilfeller av at folk har unnlatt å anmelde lovbrudd til politiet fordi de frykter å selv bli straffet for ulovlig rusmiddelbruk. For noen år siden kunne dessuten mediene fortelle om en 15 år gammel jente som fikk bot etter å ha anmeldt en voldtekt fordi politiet fant bevis for at hun hadde brukt cannabis da de gjennomgikk mobilen hennes. Politiet vil kunne fortsette å etterforske salgsnettverk eller skaffe informasjon til barnevernet ved å beslaglegge unges mobiltelefoner gjennom tredjemannsransakelser, men dette skal de kunne gjøre uten å påføre ungdommen en kriminell identitet.

Vi vet at kriminalisering og frykt for straff har en negativ effekt på hjelpesøkende atferd. Ungdom vegrer seg for å fortelle lege eller psykolog om sin rusmiddelbruk, fordi de frykter negative konsekvenser. Mange av de som har fortalt det, opplever å bli dårligere behandlet, eller at de ikke får den hjelpen de har behov for.

Et særlig skadelig utfall av kriminaliseringen, er at personer som bruker rusmidler utsetter å kontakte ambulanse ved mistanke om overdose. I en svensk undersøkelse oppga 40 prosent at de ville vegret seg mot å kontakte hjelp dersom en venn hadde en uvanlig reaksjon etter å ha brukt et rusmiddel, der en viktig grunn var en frykt for at det ville innebære straffeforfølging. Dessverre er ikke denne frykten ubegrunnet: Det finnes flere eksempler på at folk har blitt straffet for rusmiddelbruk etter å ha ringt ambulanse.

Å fortsette en straffepolitikk som gjør at ungdommene våre ikke tør å kontakte helsepersonell dersom uhellet er ute er et farlig sjansespill. Vi er lenge blitt lurt til å tro at kriminalisering er god rusforebygging. Å basere forebyggingen på frykt for å bli oppdaget, er imidlertid ikke bare ineffektivt, men øker risikoen for problemer.

En stor tvillingstudie fant nylig at kontakt med justisvesenet faktisk økte risikoen for senere kriminell atferd hos unge ved å forsterke en kriminell identitet – stikk i strid med gamle forestillinger om straffens oppdragende effekt.

Hvis vi ønsker det beste for ungdommene våre, kan vi ikke la frykten styre oss. Vi må lytte til forskningen og til faglige råd, og ta beslutninger basert på det beste kunnskapsgrunnlaget. Derfor er det på høy tid å avkriminalisere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ane Ramm, pårørende

Asmund Torgersbråten, pårørende

Isak Gundrosen, pårørende

Lena Solli Sal, etterlatt

Knut Røneid, etterlatt

Simon Osen, pårørende