ØNSKET MER: Dette er hva vi ønsket at næringsminister Jan Christian Vestre hadde sagt om hadde sagt om en ennå mer offensiv industripolitikk for å nå klimamålene, skriver Bård Strandheim i dette innlegget. Foto: Tom Erik Thorsen

Industriuka utfordrer næringsministeren

Industri- og teknologiklyngen Powered by Telemark skulle ønske næringsminister Jan Christian Vestre hadde takket ja til å formidle gode grep og resultater etter et drøyt halvår i regjering.

Forrige uke var en stor fest for alle som jobber for det grønne skiftet i industrien. Mellom 3000-4000 besøkende på arrangementer i Grenland, med base på Porsgrunn Arena. Her stilte nærmere 100 utstillere, hvor halvparten kommer fra andre steder i landet enn i vår region.

Konferansen hadde 65 foredragsholdere på scenen i løpet av uka, og først ut var næringsminister Jan Christian Vestre. Industrifolk applauderer for alt han sier, måten han fremsnakker norsk industri generelt på, og regionen spesielt: «Look to Grenland pleier jeg å si når jeg diskuterer med aktører om det er mulig å nå målene landet har satt på klimafronten».

Da applausen ga seg spurte jeg om han kunne fortelle hva han hadde ønsket å kunne formidle av gode grep og resultater etter et drøyt halvår i regjering. Den invitasjonen takket han pent «nei takk» til. Derfor ønsker jeg å fortelle hva industri- og teknologi-klyngen Powered by Telemark hadde ønsket at han hadde sagt.

Kraft-situasjonen er den største utfordringen for å lykkes med klimamålene – ikke bare industriens, men landets mål om 55 prosent CO2-reduksjon innen 2030. Her er klyngens råd for en enda mer offensiv industripolitikk:

1. Lag et handlingsrom for privat utbygging av nett for overførsel av elektrisk kraft. Dagens regime tar for lang tid. Målet er ikke privatisering, men tempo. Det kan oppnås dersom industrien gis insentiver til selv å planlegge, kjøre konsekvensutredninger, investere og bygge nett. Statnett kan gis en rett til å ta over nettet til selvkost slik at vi opprettholder offentlig infrastruktur.

2. Lag insentiver for utbygging av alternativer til vannkraft. Klyngen har fremmet et forslag til våre stortingspolitikere om å lage et program for utvikling av 1TWh solkraft i året frem til 2030. Dette er den minst konfliktfylte veien til rask utbygging av ny fornybar kraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

3. Det bør åpnes for lokalt produsert vindkraft på våre industriområder der dette ikke har tilsvarende negative konsekvenser som i uberørt natur. Kortreist uten behov for utvikling av kraftlinjer som er en stor flaskehals i dag.

4. Sørg for at kabel fra vindkraftutbygging offshore i Skagerak ilandføres i Grenland. Her sikres den i størst mulig grad som en ressurs for verdiskaping, ikke bare krafteksport.

5.Bruk differansekontrakter aktivt for å skape et marked for hydrogen og ammoniakk på områder dette kan erstatte fossilt brennstoff. Maritim sektor er den opplagte verdikjeden, men både produsent og de som eier skipsflåten trenger trygghet og risikoreduksjon.

Klyngen er ikke bare opptatt av fornybar kraft, men like mye av arbeidskraft. Også her trenger vi aktive grep for å sikre tilstrekkelig med folk med fagbrev, ingeniører og andre yrkesgrupper.

Felles for alle tiltak for å sikre økt verdiskaping på klodens premisser er at de krever samarbeid. NHO-sjef Ole Erik Almlid hadde ett råd til deltakere på konferansen i Industriuka: Samarbeid! Det rådet skal vi ta med oss også i den regionale diskursen om hva som er godt for regionen, for landet og for verden. Industrien og kompetansebedriftene rundt disse i vår region har potensiale for å spille en viktig rolle langt utover egne landegrenser.

Neste år inviteres både næringsministeren og samarbeidende ministre i regjeringen tilbake 8.-11. mai til Industriuka 2023.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Ministeren med skryteliste: – Det er i Grenland det skjer
Les også
Har bygget 300 millioner-selskap i det stille: – Vi har ikke villet prate så mye om det
Les også
De snakket ikke helt sant – nå opplever de «en usannsynlig eksplosjon av investeringer»