Ingenting preger politikken

KOMMENTAR: Folk opplever at ingenting skjer i politikken. Noen straffes knallhardt for det, mens andre tjener stort.

21,3 prosent. Det er Arbeiderpartiets gjennomsnittlige oppslutning i juli, ifølge nettstedet Pollofpolls, som sammenstiller og analyserer meningsmålinger og valgresultater.

En slik oppslutning er for øvrig på omtrent samme nivå som Senterpartiet hadde i desember 2020. Trygve Slagsvold Vedum fløy så høyt at han ble lansert som statsministerkandidat.

Nå er Sp-oppslutningen nede på 6,2 prosent.

Sagt på en annen måte: Litt flere enn hver fjerde velger sier de ville ha stemt på regjeringspartiene, dersom det var valg i dag.

Det nærmer seg ingenting.

Dette er temmelig elleville tall. Dessverre for Ap og Sp kan tallene bli enda verre. Hvorfor? Fordi det skulle være vanlige folks tur, men vanlige folk oppfatter at det blir mindre i pengepungen og regjeringen gjør ingenting for å bedre situasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et talende eksempel på dette fikk vi denne uken: NRK Vestfold og Telemark kunne fortelle at Røde Kors nå har så høye drivstoffutgifter på sine båter at de faktiske kostnadene overgår tilskuddet de får.

Statssekretær Lotte Grepp Knutsen (Ap) sier til NRK at de er «klar over at dagens drivstoffpriser gir økte utgifter for mange» og at «eventuelle tiltak må prioriteres innenfor en samlet, økonomisk ramme og at dette vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for neste år».

I Røde Kors er det helt vanlige folk som bruker fritiden sin til å hjelpe andre. Disse ber nå regjeringen om hjelp.

Og hva sier regjeringen at de skal gjøre? Ingenting.

Men de er «klar over» drivstoffprisene. Det er som et ekko av statsminister Jonas Gahr Støre, som sier til Aftenposten at han ikke vil gjøre noe med strømprisene, men at han skal «følge bedre med».

Det er ikke spesielt kontroversielt å anta at velgerne har som et minstekrav til statsministere at de følger med. Og at forventningene er noe større enn det.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Problemet er bare at det å følge med har vært for vanskelig for enkelte regjeringsmedlemmer. For eksempel for finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som for noen måneder siden presenterte et regnestykke for Stortinget som viste at en snittfamilie ville sitte igjen med nesten 15.000 kroner mer som følge av lønnsoppgjør, prisvekst og renteøkninger.

Regnestykket var like tøvete som det var feil, og nå innrømmer Vedum til VG at han bommet.

Vedums snittfamilie finnes ikke.

«En familie kan spare omtrent like mye på ett år med Ap-politikk som under åtte år med Erna Solberg,» lovet nestleder Hadia Tajik før valget. «Vanlige folk vil merke det på lommeboka allerede i det første budsjettet hvis Arbeiderpartiet vinner valget!» het det videre. Så ble det spesifisert at det handlet om gratis SFO for førsteklassinger, dobling av fagforeningsfradraget, økning av pendlerfradraget og lavere barnehagepris, men hvis det er én ting som er helt sikkert, er det dette:

Vanlige folk har så absolutt merket det på lommeboka. For å si det mildt.

Tajiks familie finnes antakelig heller ikke – og det Tajik har vært mest kjent for det siste året, er at hun sparte penger selv på å ikke betale skatt for pendlerboligen sin.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Alle forstår at krig og pandemi er viktige bidragsytere til at tidene er mer økonomisk krevende enn idyllen vi har hatt, men det er krevende å forstå for folk at det offentlige skal rake inn penger på strøm og avgifter samtidig som prisveksten når nivåer vi knapt har sett før.

«I 2021 var det norskproduserte varer som bidro mest til oppgangen i KPI med en prisvekst på 13,3 prosent, særlig drevet av stigende strømpriser,» skriver Statistisk sentralbyrå i en analyse.

KPI steg med 3,5 prosent i 2021. Fra juni 2021 til juni 2022 er endringen hele 6,3 prosent. Når dette er forutsetningene, skal det mye til å lande et lønnsoppgjør som øker kjøpekraften. Bedriftene opplever selvsagt også økte kostnader som følge av prisveksten.

«Nå er det slutt på den passive næringspolitikken,» kunne næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fortelle i november 2021. En av de største snakkisene – og ikke minst problemene – i næringslivet de siste månedene er prissjokket på strøm. Bedriftene må tømme kontoen for å betale offentlige kraftprodusenter.

Hva gjør regjeringen? Ingenting.

– Nå er strømregningen det tredobbelte av det den har vært tidligere, kunne bakerieier Stefi Haldorsen fortelle til Varden tidligere i uka.

Fordi regjeringen og staten gjør ingenting, etterlyser hun tiltak fra Porsgrunn kommune.

Hva svarer ordfører Robin Kåss (Ap)? At «det må i så fall være en statlig ordning», at en slik ordning vil bety «at huseierne i kommunen gir penger til bedriftseierne» og at «finansiering av næringsvirksomhet er et ansvar for bedriftseierne eventuelt med støtte fra staten». Han mener at kommunen heller bør jobbe for å redusere eiendomsskatten han selv har vedtatt å innføre.

Det er verdt å påpeke at Skien kommune, som er styrt av samme parti, har skjønt viktigheten av en aktiv næringspolitikk. Kåss, derimot, gir uttrykk for nettopp den passiviteten Vestre avblåste noen måneder tidligere.

Kommunene i Grenland eier en tredjedel av Skagerak Energi. I 2020 var det historisk lave kraftpriser, og omsetningen til selskapet var 2,1 milliarder kroner. Uten at det var overhengende konkursfare, for driftsresultatet (EBITDA) var på pene 900 millioner kroner. I 2021 hadde Skagerak Energi 6,6 milliarder kroner i omsetning og et resultat på 4,9 milliarder.

For å si det enkelt: Det er så mye penger i omløp i det lokale kraftselskapet at de knapt vet hvor de skal gjøre av dem. 934 millioner ble betalt som utbytte. To tredjedeler, som seg hør og bør, til staten og 312 millioner til kommunene i Grenland.

Har eiendomsskatten i Porsgrunn gått ned av den grunn? Nei, den har snarere økt. Når ikke 86,5 millioner kroner mer enn budsjettert i utbytte fra Skagerak Energi gir rom for å redusere eiendomsskatten eller kompensere små produksjonsbedrifter som strever for å holde hodet over vannet fordi strømregningene blir tredoblet, da blir det meste vrient.

Det er derimot ikke spesielt vrient å bruke masse tid, energi og – ikke minst – penger på å dele Vestfold og Telemark fylkeskommune i to igjen eller å reversere domstolsreformen.

Det har vært mye og betimelig kritikk mot sentraliseringen i Norge, men det er grunn til å tro at mange nå rister på hodet av at staten, fylkeskommuner og flere kommuner (som Kristiansand) har lagt ned en hel masse arbeid uten å oppnå annet enn kostnadsbruk og ingenting. Fram og tilbake er ikke like langt. Det er kortere. Og resultatet er null, niks og ingenting.

Selv om utgangspunktet kanskje var feil.

«Et sugerør ned i statskassa, som tapper lokale sykehus for penger og kompetanse!» utbasunerte Ap om «Høyres privatiseringsreform» – eller det den forrige regjeringen omtalte som «fritt behandlingsvalg». Kalenderen viste juli 2021.

Problemet for regjeringen er antakelig at de gikk til valg på at det var vanlige folks tur, men vanlige folk opplever slett ikke at politikken leverer. Verken mer eller mindre. For de fleste hjelper det ikke så mye med tolv timer gratis SFO i uka for førsteklassingene når bensinprisen drar seg mot 30 kroner literen.

I juli 2022 opplever svært mange at det er det offentlige som har sugerør ned i deres lommebøker.

Samtidig som regjeringspartiene taper stort på å gjøre det folk oppfatter som ingenting, er det påfallende nok et annet parti som tjener enda mer på å gjøre absolutt ingenting; Høyre nærmer seg 30 prosents oppslutning.

Fordi de ikke gjør noe som helst. De sitter musestille i båten. Sannsynligvis hadde ikke verden sett veldig annerledes ut om Høyre satt med makta, for signalene fra det forrige regjeringspartiet er omtrent som de nåværende på mye, men belønningen for å gjøre ingenting er å bli landets klart største parti.

Det er rart med det.

Så er det å håpe at det neste, politiske halvåret fylles med litt mer enn ingenting.

God helg, Telemark!

Les også
Vi tok sjekken: Så mye dyrere er handlekurven din blitt
Les også
– Matbudsjettet mitt er så lavt som mulig
Foto: Beate Oma Dahle, NTB