Foto: NTB

Israel har snart vaksinert 60 prosent, mens Norge har kun fem prosent. Burde vi ha gjort som Israel?

LEDER: Vaksinestrategiene har utvilsomt fordeler og ulemper.

Vi har passert 11 prosent vaksinerte i Norge. Det vil si: 11 prosent har fått den første dosen og 5 prosent har fått dose to. Andel fullvaksinert ligger dermed på omtrent samme nivå som mange andre land i Europa. Men det er noen som stikker seg ut. I Serbia er nær tre ganger så mange vaksinert som i Norge. Israel nærmer seg 60 prosent av befolkningen.

Mange stiller seg spørsmål ved hvorfor vaksineringen går så tregt og hvorfor Norge ikke har gjort som israelerne.

Med unntak av de mest innbitte vaksineskeptikerne er alle i Norge enige om at vaksineringen burde ha gått fortere. Samtidig kan det også gå for fort, og det er ikke gitt at det bare er ulemper med den norske strategien, som – enkelt sagt – handler om at vi handler vaksiner gjennom EU og er en forkjemper for vaksinesamarbeidet COVAX. Leveringen av vaksiner har simpelthen gått tregt.

I Serbia vaksineres befolkningen med vaksiner fra Russland og Kina, i tillegg til vaksinene vi har i Norge. Den russiske Sputnik-vaksinen og kinesiske Sinopharm er ikke godkjent for bruk i EU. Serbiske myndigheter er opptatt av at vaksineringen dreier seg om helse, og ikke geopolitikk, men det skal ikke mye fantasi til for å forstå at koblingene mellom Beograd, Beijing og Moskva har vært viktige.

Israel valgte en helt annen kurs enn de fleste andre. De har inngått en avtale direkte med blant annet Pfizer. Alle detaljer rundt avtalen er ikke kjent, men her er det to viktige punkter: Israel skal ha betalt en pris per dose som er omtrent det dobbelte av hva prisen er gjennom EU. Dette er imidlertid ikke det viktigste, for Israel har tatt i bruk en annen valuta i avtalen med medisin-giganten: Vår tids nye olje. Altså data.

Det israelske helsevesenet er i praksis gjennomdigitalisert og man har enorme mengder helseopplysninger om befolkningen tilgjengelig digitalt. Dette er opplysninger Israel deler med Pfizer. Man må kunne anta at et lands myndigheter ikke går på akkord med personvernet, men det er ingen tvil om at datadelingen er gjenstand for debatt i Israel.

Israels vaksinestrategi behøver ikke være feil, men den er annerledes – og potensielt mer risikabel, sammenliknet med den noe mer «kjedelige» tilnærmingen Norge har vist. Vi har hastverk, og det burde ha gått fortere. Samtidig viser AstraZeneca-saken at det er viktig å ikke gå for fort fram, men at man er så sikker som mulig. Ergo skal det mye til å erklære den norske vaksinestrategien for feilslått, selv om andre har vært raskere.