Foto: Privat

Jeg drømmer om å arrangere Pride i Fyresdal. Dette er grunnen

Det er spesielt et spørsmål jeg, som skeiv, har tenkt mye på: "Er det plass til meg her?"

🏳️‍🌈🏳️‍🌈🏳️‍🌈

Det er ikke lenge siden jeg satte fra meg flytteeskene på et småbruk i Fyresdal og speidet utover utsikten fra det som er blitt mitt nye hjem. I forbindelse med en flytteprosess dukker det opp mange tanker og bekymringer. Men det er spesielt et spørsmål jeg, som skeiv, har tenkt mye på: "Er det plass til meg her?"

Jeg går jo litt imot strømmen - de fleste unge flytter fra bygda, og ikke til. Uansett seksuell orientering. Men antageligvis er det enda færre skeive enn heterofile som søker seg ut på landet. Jeg gjetter det delvis handler om erfaring; at man tidligere har opplevd å ikke få høre til. Men kanskje handler det også om fordommer mot bygda: At man er redd det å skille seg ut på den måten ikke er ønsket.

Men verden har jo rast fremover de siste årene. Det har den vel også gjort på bygda?

FLYTTER: Gisle A. Gjevestad Agledahl (30) er Fyresdals nye influenser. Foto: Privat

IKKE BARE GLITTER OG STAS

Denne uka er Oslo kledd i regnbuefarger igjen. På kort tid har Pride-feiringen eksplodert i en folkefest av farger, glitter og dans, med flere hundre tusen mennesker som tar til gatene for å feire kjærlighet og mangfold. Det hviler også et tungt alvor over markeringen, som er en livsviktig påminnelse om veien vi har igjen å gå.

Men hva med bygda? Er det nødvendig med så mye styr her i lille Fyresdal?

Det er det. Et eksempel på det er Bufdirs holdningsundersøkelse fra 2017, der 19% av innbyggerne i Telemark oppgir at de grøsser på ryggen av homofile menn. Skal vi tro statistikken er det altså snakk om at hver femte førsdøling får frysninger på aller verste måte når jeg rusler gjennom Folkestadbyen hånd i hånd med kjæresten min.

Det er nesten latterlig at noe så ufarlig som likekjønnet kjærlighet skal få voksne folk til å grøsse på ryggen - men det er ingenting å le av, for samtidig forteller over halvparten av alle skeive at de har hatt tanker om at de ikke orker å leve lenger (Bufdir, 2013). Så det høres nødvendig ut å lage litt styr også på bygda.

EN BYGD FOR ALLE

Jeg ønsker å arrangere Pride for å sette i gang samtaler om inkludering, mangfold og identitet rundt middagsbordet. For økt bevissthet, for å få bukt med mangel på kunnskap og for å ta knekken på farlige holdninger. For å løsne opp i trange kjønnsroller som begrenser. For å sikre at sjumilsstegene vi har tatt de siste tiårene tåler å stå imot de konservative ideene som slår rot flere steder i Europa. Og for å vise barna som vokser opp at de ikke bare tolereres uansett hvem de viser seg å være, men at vi også heier på dem.

For Fyresdal er det en sjanse til å vise seg fra sin beste side. At det er plass til alle her, at du kan være deg selv og likevel få høre til. At dette er en bygd som er inkluderende, klok og varm.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Akkurat sånn jeg har lært Fyresdal å kjenne.

HVEM SKAL DU GÅ FOR?

Under Pride-markeringen må målet være å samle hele bygda, både folk og fe. (Bokstavelig talt - tenk så fint om det rusler et par Telemarksfe i toget!)

Og er du ikke skeiv selv, er det nok av mennesker å gå i solidaritet med:

De som blir fortalt at de havner i helvete på grunn av hvem de elsker. De som ikke kjenner seg trygge i skolegården, på arbeidsplassen eller i hjemmet sitt. De som aldri har turt å være hele seg. Eller kanskje de som har måttet flytte fra bygda fordi de ikke fant seg til rette her. For å nevne noen.

Lørdag 21. august kommer jeg til å gå gjennom Folkestadbyen og ned til Fyresvatnet med et regnbueflagg i hånda. Alene, om så.

Men jeg håper og tror at mange av dere vil gå med meg.

Gisle A. Gjevestad Agledahl

Les også
TV-profilen får 300.000 kroner for å flytte «på landet»: – Har troa på at det blir et godt sted å bo