lør komm 11.09.21: N/A Foto: Ole Johnny Hansen

Jeg kjenner at dette rører noe i meg

KOMMENTAR: Godt valg, Telemark!

Mandag den 13. september kommer til å bli årets fineste dag. Er jeg helt sikker på. Og da tenker jeg ikke på at det er meldt nokså brukbart vær, men snarere at det er valg. Det er mulig å se på dette som noe ganske ordinært. Noe det faktisk også er, ettersom det skjer annethvert år, med stortings- og lokalvalg.

Men det er noe litt ekstraordinært over det. Noe høytidsaktig. Noe fint. Hvis det er noen dager i året vi virkelig kan kjenne på fellesskapet, er det denne dagen. Ikke fordi vi mener og stemmer det samme, alle sammen, men fordi vi gjør det samme.

At vi ivaretar demokratiet vårt.

Her er vi heldige. Ikke bare heldige, men også gode. Gode på å hegne om de demokratiske institusjonene våre. Vi har gode politikere. Selv om det er en del som mener at politikere som sådan er en gruppe man fritt kan klistre alle mulige og lite flatterende merkelapper på. At de meler sin egen kake, er korrupte og det som verre er.

Jeg er ikke blant dem. Jeg er heller stolt av politikerne våre, enten de er nasjonale eller lokale og heter Jens, Erna, Trygve, Hedda, Robin, Jarand eller Mahmoud. Visst er politikk en karrierevei. Selvsagt kan det være noen som sier eller gjør ting som ikke er helt slik det burde.

Men i all hovedsak er jeg nokså kategorisk på at de som stiller til valg i Norge gjør det fordi de vil bidra til å gjøre landet, fylket, kommunen eller bydelen til et bedre sted. Fordi de vil utvikle samfunnet videre. Ta oss i en retning som gjør at vi lykkes litt bedre enn i går.

I Norge er tilliten mellom oss høy. Demokratiet er helt avhengig av dette. En stortingsrepresentant har ingen annen arbeidsgiver enn velgerne. Det er vi som er sjefen. Derfor blir det også ballade – og svært alvorlig – når Kjell Ingolf Ropstad «bor» på gutterommet og alt det andre vi har sett de siste par årene med etterlønn og reiseregninger.

Man kan fort få følelsen av at det har vært «mye rart», men så er det også første gang at Stortinget politianmeldte to møtende representanter. Det skjedde etter at Mazyar Keshvari (Frp) og Hege Haukeland Liadal (Ap) hadde vært vel kreative med reiseregningene. Sistnevnte venter på sin rettssak. Keshvari, som ble dømt. Men man mister ikke plassen på Stortinget av å bli dømt til fengsel. Blir man valgt inn på Stortinget, har man både rett og plikt til å være stortingsrepresentant i hele valgperioden.

Poenget er at tilliten vi gir til de som skal representere oss er svært stor. Nettopp derfor må de forvalte denne tilliten og mandatet med nennsom hånd og varsomhet.

Det skal for øvrig svært mye til for at staten kan nekte deg å stemme. Vi må opp på landssvik-nivå for å komme dit.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er også ganske mange land på denne kloden som ikke har det så godt som oss. Som ikke kan velge. Som ikke har et velfungerende demokrati. Det kan ikke understrekes mange nok ganger at vi, og da mener jeg både velgere og politikere, må gjøre det vi kan for å ivareta demokratiet vårt. Det kommer ikke av seg selv. Det er ikke noe som bare «er her». Det må ivaretas og vedlikeholdes kontinuerlig.

I Telemark er vi også usedvanlig heldige, for det er utvilsomt svært mange gode kandidater som stiller til valg. Mitt klare inntrykk er at dette er hardtarbeidende og engasjerte folk som vil noe på vegne av fylket vårt. De har forskjellige mål og virkemidler, men det er nettopp det politikk handler om. Felles for Rødt-Tobias, MDG-Benedikte, Ap-Terje, Høyre-Mahmoud, KrF-Oddbjørn, SV-Jørn, Sp-Åslaug, Frp-Bård og alle de andre som stiller, er at de alle vil noe. Dette er flinke, skarpe og kompetente folk som kunne ha valgt å bruke tiden sin på noe helt annet.

Når jeg skal avlegge min stemme på mandag, er det med andakt. Jeg kjenner at dette rører noe i meg. At det er noe som er større enn meg selv. Jeg forventer ikke at alle legger så mye i det, men det forbauser meg jo noe at mer enn hver femte nordmann velger å ikke stemme ved stortingsvalgene. Den gode nyheten er at valgdeltakelsen har gått noe opp etter bunnpunktet i 2001 (75,5 prosent), men det er fortsatt for mange som ikke deltar.

Det er sikkert mye man kan gjøre for å gjøre noe med det, men det aller enkleste er å stemme selv.

Det gleder jeg meg til!

God helg og godt valg, Telemark!