Foto: Per Arne Rennestraum

«Jeg var så dum at jeg kjørte til det politikerne kaller 'sentrum' i Porsgrunn»

Bilkjøring i Porsgrunn sentrum, lese- og skrivekunnskaper og arkeologi er blant temaene i dagens Hallo Varden.

Porsgrunn «sentrum»

Jeg var så dum at jeg kjørte til det politikerne kaller «sentrum» i Porsgrunn. Det er kun Narvesen der som selger det bilmagasinet jeg leser. Riktignok kostet det meg over 3000 kroner i nytt dekk en av gangene jeg har prøvd meg på det stuntet, men pytt, pytt.

I tillegg til å være så dum, var jeg enda dummere da jeg tok til høyre ut av parkeringshuset under Domus.

Det var dumt, det. Tre ganger var jeg nødt til å ta en 180 grader på grunn av elendig merking før jeg ble jagd rundt hele byen og unnslapp via Vallermyrene.

Er det mulig å klare å finne på et så komplett udugelig kjøremønster, eller er det bare på pur f..?

Nok om det, jeg tenker jeg bestiller et abonnement på bladet mitt, så gir jeg beng i Porsgrunn sentrum.

Synd for Narvesen og andre som driver butikk der.

Leser

Hvor tar Johnsen (H) tallene fra?

I Varden 17.02 skriver Marius Johnsen at av et antall skolestartere på 600 kan man i Skien forvente at 150 vil gå ut av grunnskolen uten «å kunne lese og skrive skikkelig». Det er uklart hvor de tallene kommer fra.

SOL -studien anslår at 7-10 prosent av barn har det som defineres som språk- eller læringsvansker og nasjonale prøver ( 2010-14) viser at 8 prosent av 8. klasse- elevene i Telemark lå i gruppe med laveste leseferdighet (kilde: Norgeshelsa/SSB).

Disse kildene tyder for Skiens del på ca 50 barn snarere enn Johnsens 150. Det er helt unødvendig å fortegne antallet for å få fram alvoret! 50 er ca to skoleklasser og det er altfor mange. Det viktigste framover er å få klarhet i hva som skal til for å få tallene ned.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Signy Gjærum (V)

Munnbind og kognitiv dissonans

Politikerne i Porsgrunn vet tilsynelatende bedre enn nabokommuner og fagfolk og har bestemt at munnbind er det rette for innbyggere de neste ukene. Det framstår underlig, men så kom tanken på det som kalles «kognitiv dissonans», presentert første gang i 1957 av Leon Festinger.

Kognitiv dissonans er en spenningstilstand når avgjørelser og adferd er i konflikt med hverandre. Hvis en genererer kognitiv dissonans under en pandemi ved å involvere folk i aktiviteter som tyder på at den er en meget farlig realitet, så vil de akseptere det som en sannhet for å minimere kognitiv dissonans. Det kan tenkes at vaksinering inngår i dette bildet.

Mannen i gata, Sven-Inge Johansen

Klimaregnskapet

Norges klimaregnskap tar kun utgangspunkt i CO2-utslipp. Men hva med CO2-opptaket i naturen? Burde ikke dette opptaket av CO2 tas med i klimaregnskapet? Bygging av nye 4-felts motorveier og jernbanelinjer forutsetter «forbruk» av natur. Mindre naturområder betyr mindre opptak av CO2. Nedbygging av myrområder til ymse formål burde også inkluderes i klimaregnskapet fordi myr lagrer CO2.

Øyvind Kaasa

Steinene ingen visste om

Under en befaring i området nord for Nystrand hvor den nye E18 skal legges, fikk Porsgrunnspolitikerne nylig en overraskende opplevelse. Her skulle de ta stilling til den videre skjebnen til et fornminne som var blitt gjort synlig i forbindelse med de arkeologiske undersøkelsene utført i forkant av den planlagte veibyggingen.

Arkeologene har i mange år vært opptatt av å avdekke og aldersbestemme de forskjellige bosetningene langs hele den planlagte veitraseen. Dessuten har de også gjennom flere sesonger gjort utgravinger langs Vestfoldbanens nye spor gjennom Telemark. Her har arkeologene vært flittige og avdekket utallige bosetninger, og funnene har dukket opp så godt som langs hele området.. Egentlig ikke underlig, siden undersøkelsene er gjort i kystnære områder, hvor mennesker har hatt tilhold i lune.viker med tilgang til ferskvann, jakt og fiske. Områdene er tidlig blitt bosatt, og de fleste funnene (for eksempel på Vallermyrene) er relatert til perioden ca. 5000 BC.

Fra den ene lokalitet til den andre kan det være store tidssprang. Slik har det også vært når det gjelder funnene ved Herregårdsbekken i Nystrand,. hvor kommunens representanter nylig sto overfor et avdekket fornminne, nemlig to hittil ukjente gravringer, ca. 2500 år gamle.

Ved å undersøke kartet over området, ser en at funnstedet, som ligger i nærheten av Herregårdsbekken, har en velvalgt beliggenhet, nær inntil den fiskerike bekken som slynger seg i meanderformasjoner gjennom den slake dalen frem mot utløpet ved Nystrand. Her har det vært godt å bo! Her har de begravd sine døde og steinsatt gravene med ringer- et evighetssymbol.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Leder for de arkeologiske undersøkelsene Gaute Reitan, kunne fortelle at det forholdsvis sjeldne funnet av de to steinringene var rapportert til Riksantikvaren, som hadde onsket freding av området. Dette ville igjen kreve omlegging av veitraseen for E18, noe som ville føre til økonomiske konsekvenser. Da ble forslaget om flytting av gravminnene akseptert, og det var opp til politikerne å ta stilling til dette.- Men det var ikke bare gravringer i området. Arkeologene hadde også funnet en forholdsvis intakt grav med innsatt gravurne, og man kan vel forestille seg at dette har vært en fantastisk opplevelse for dem. De har identifisert og satt på kartet en bosetning her ved Herregårdsbekken, personer som har levd her før vår tidsregning, men ikke lenger unna i tid enn at vi kan gjenkjenne symbolene deres.-

Vi håper at kulturparken som skal opprettes i nærheten kan vekke interesse og gi forståelse hos nye generasjoner, og at utformingen i tillegg til fornminnene, vil gi utfyllende informasjon. Her er det noe skolene burde være interessert i . Dette er «heimkunnskap» på sitt beste!

Ingrid Sørbø