Kampen mot narkotika

LESERINNLEGG: Norge kan få en ustyrlig narkotikadebatt i tida framover. Når narkotikareformutvalget har lagt fram sin rapport, så trengs det debatt.

Noen aktører er allerede så høyt på banen at det gir grunn til å se kritisk både på form og innhold. Da helseminister Høie i høst gikk på scenen og tok til orde for endringer, ble hans budskap der og da – for åpen scene- fortolket av ivrige rusliberalister som et gjennomslag for en forestående legalisering av narkotika. Idet Høie ble beæret med en pris ble denne teksten løftet opp; «Make drugs, not war. Legalize it, take control». En annen av høstens «opplysningskampanjer» har kjørt med slagord som: «Annette døde ikke da hun prøvde LSD».

Ved høstens skolevalg gjorde Unge Venstre legal cannabis ikke bare til et tema. De gjorde det til en kampanje - inne på skolen. Partier og andre som står for en restriktiv holdning omtales som forbudspartier som de gjerne tildeler ansvaret for alt som ikke er bra. Heller ikke foreldre er verdt å lytte til, mener human-liberalistene, for foreldrene skal jo gjennom to generasjoner ha blitt hjernevasket av skremselspropaganda. Så da gjelder visst heller ikke bekymringsfulle erfaringer som de gjør seg med egne barn og deres sosiale miljø.

Politiet er tett på, men skal visst helst ikke bry seg med politiske saker, hører vi fra de som ikke glemmer å si at ruspolitikken må være kunnskapsbasert. Det siste kan vi alle være enige i.

I Dagsrevyen 16. desember bruker Unge Venstre-leder Sondre Hansmark 286 norske overdosedødsfall som kronargument for å avkriminalisere narkotika. Så enkelt er det virkelig ikke. 82 prosent av dødstallene er knyttet til bruk av opioider, heroin utgjør 23 prosent av dette. Opioider brukes blant annet i smertelindring og har hatt en alarmerende utvikling, i særdeleshet i USA. Da snakker vi faktisk om regulering, men som åpenbart ikke virker.

I samme Dagsrevy-innslag fremsatte UV-lederen er serie overflatiske påstander, så mange at det ville kreve en forlenget Dagsrevy å besvare dem. En påstand vil vi kommentere her – at avkriminalisering og legalisering er egnet til å få kontroll over det svarte og uregulerte narkotikamarkedet. Erfaringer fra amerikanske delstater tyder snarere på det motsatte.

I Nederland vokser det fram en erkjennelse av at de betaler en stadig høyere pris for en liberal ruspolitikk. Det har en pris å være både et forbrukerland og et produsentland. De siste årene har det vært minst 50 henrettelser i det kriminelle miljøet, voldelige angrep på medier som omtaler den kriminelle aktiviteten, lovlig og ulovlig økonomi blir sammenblandet. En offentlig oppnevnt advokat ble nylig henrettet på åpen gate.

Narkotikaproblemene er alvorlige i Norge, men Norge står ikke dårlig sammenliknet med andre europeiske land. Derfor blir det også feil å være ettergivende for interesser som er opptatt av å ha sitt eget «ukompliserte bruk» i fred. Feil blir det også om vi undervurderer de økonomiske kreftene som virker på dette feltet.

En politibetjent i Lappland, Emil Kågström, skrev følgende (2.12. 2019 - oversatt til norsk av Varden.): «Sist gang jeg skrev om narkotika kommenterte en person med ordene 'innse at dere allerede har tapt kampen mot narkotikaen'. Jeg har tenkt på det. Om vi er tapere, hvem er da vinnere? Er det barna som ikke lenger kan bo sammen med sine foreldre på grunn av konsekvensene som foreldrenes misbruk fører med seg? Eller er det foreldrene som ikke lenger kan ha omsorgen for sine barn på grunn av sitt misbruk? Er det han som har begynt å forandre personlighet, som ikke kommer tidsnok på jobben, han hvis relasjoner og økonomi har begynt å bli negativt påvirket?

Eller kanskje er den virkelige vinneren en av alle dem som lyver for alle, til og med for seg selv? Som velger narkotikaen fremfor ungene, elsklingen, kompisene? Som velger narkotikaen fremfor alt? Personer som selger og forsyner barn og ungommer med narkotika, er det de som er vinnerne? De som velger å kjøre narkotikapåvirket i trafikken og risikere andres liv og helse? Mammaen som fortvilet uroer seg for sin misbrukende sønn? Barnet som har en forelder i fengsel? Eller kanskje personen som rammes av pyskisk uhelse som følge av sitt misbruk? I mine øyne finnes ingen gevinster i dette.

I mitt yrke har jeg fått se null vinnere, men utallige tap signert narkotika. Alt fra pårørende som har måttet ta imot beskjeden om at noen de elsker og bryr seg om har dødd i en overdose, til utsettelser, forsømmelser og menneskelig lidelse i hundretall. Og kampen mot narkotikaen, den er tapt når vi gir opp. Og det gjør vi ikke.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

NARKOTIKADEBATT: I kjølvannet av reformutvalgets rapport trengs det debatt om samfunnets holdninger til narkotika, mener artikkelforfatterne. Foto: Stian Lysberg Solum