NYTT SKILT: Skiltet på Bislett stadion er byttet ut. Statuen av Grete Waitz står fortsatt foran stadion. Foto: Terje Pedersen

Kan en annen skrifttype bety noe? Ja, åpenbart

KOMMENTAR: Noen ganger er det åpenbart at endringer ikke fører til utvikling av noe slag, men er snarere en ørefik til historien.

Det er forunderlig hva kan engasjere seg i noen ganger, men denne uken har jeg – av alle (tilsynelatende) uvesentlige ting – klart å hisse meg opp over et skilt. I Oslo. Det er kanskje et bilde på at vi har nokså små problemer, men la gå. Vi kan ikke bare være opptatt av viktige ting. Som fotball og været.

Saken er altså den at Oslo kommune har begått noe som ligner arkitektonisk hærverk på Bislett stadion, ved å bytte ut bokstavene over hovedinngangen. Det står fortsatt «Bislett stadion» der, men skrifttypen er marginalt annerledes. Og ny. «Kupper’n», «Hjallis» og Grete Waitz står fortsatt på sine sokler, men det er noe som bare ikke stemmer når bokstavene bak er annerledes.

At skrifttypen er annerledes er ikke akkurat noe som påvirker min hverdag, for å si det forsiktig, og jeg har en grunnleggende positiv innstilling til behovet for fornyelse. Jeg mener, helt oppriktig, at utvikling er nødvendig for å unngå avvikling. Noen ganger er det imidlertid slik at endringer åpenbart ikke fører til utvikling av noe slag, men er snarere en ørefik til historien. Og det hele blir ganske respektløst. Som denne endringen.

Jeg kan glede meg over flott arkitektur, men som for de fleste andre, er ikke bygninger i drømmene mine om natta. Når det gjelder akkurat Bislett, har jeg imidlertid litt historie i området selv, ettersom jeg bodde i Thereses gate i noen år. Noen ganske få meter unna Bislett stadion. Selv om jeg ikke tenker arkitektur døgnet rundt, slo det – og det slår meg fortsatt – hvor interessant akkurat dette området er.

Frode Rinnans runde stadionbygg omkranses av tilpassede bygg, og hele området framstår som nærmest uvanlig «integrert», der enkle, rene – endog buede - linjer preger funkisarkitekturen. Det er forbausende flott, hvis man først ser etter – og det er antagelig med arkitektur som mye annet: Små endringer kan få stor betydning. Selv skrifttyper.

Vi kan kanskje akke oss over alt som blir funnet på i dag. Som sikkert er «møe rart». Uten at jeg tror det var så mye bedre før. Hvor mange flotte hus, bygg og gårder ble ikke revet på 60- og 70-tallet for å gi plass til fremskrittet? Mange med god grunn, sikkert. Andre kanskje unødvendig. Også fordi det kan være en svært god idé å ta vare på det man har. Borgengården i Skien er kanskje ett av de beste, kortreiste eksemplene. Et praktbygg i dag, men som for ikke veldig lenge siden stod i fare for å bli parkeringsplass.