Dette er en vanlig blåvinge. Den litt større slektningen lakrismjeltblåvinge finnes kun to eller tre steder i Norge. Det er ikke alltid like enkelt å få folk til å innse verdien av å bevare en art i stedenfor å bygge kjøpesenter.
Dette er en vanlig blåvinge. Den litt større slektningen lakrismjeltblåvinge finnes kun to eller tre steder i Norge. Det er ikke alltid like enkelt å få folk til å innse verdien av å bevare en art i stedenfor å bygge kjøpesenter. Foto: NTB SCANPIX

Kan livet reddes?

Det finnes i alle former og farger. I ulike størrelser og ulik varighet. Nå er det i fare. Kan det reddes?

Biologi er læren om livet. Et studium for dem som er over gjennomsnittet nysgjerrig på livets opprinnelse, utvikling og tilstand det befinner seg i. Mange har ikke studiepoeng i biologi, men har allikevel den samme nysgjerrigheten for natur og livet som den som har fordypet seg i lærebøkene. Gleden av å være i- og lære om naturen gir mange livskvalitet og mening med livet.

Barn ser ofte det store i det små, og kan bli svært fascinert av oppdagelser de voksne tar for gitt. En vakker sommerfugl som lander i vinduskarmen, en firfirsle i hagen eller markjordbær i veikanten vekker stor begeistring. Om man lytter til barna oppdager man at de ofte stiller enkle, men vanskelige spørsmål om livet. «Bestefar, hva er en fugl?» «Hvorfor må vi dø?» «Hva er bak stjernene, mamma?» Spørsmålene kan drukne i andre viktige gjøremål. Hverdagen har ofte ikke plass til refleksjon og filosofering om livet.

En gang i blant slipper vi vekk fra hverdagen og får tid til å tenke. En lørdag i september valgte tusenvis av nordmenn å sove utendørs på arrangementet «Natt i Naturen». Mange valgte å sove i telt, mens andre tok sjansen på å sove ute med stjernehimmelen som tak. Å ligge under stjernene gir rom for de store tankene. Plutselig blir man bevisst på hvor liten man er, og hvor fantastisk og nesten uvirkelig det er å få tilgang til et lite stykke tid på jorda; planeten som per dags dato skiller seg ut som en levelig oase i et ellers livløst nabolag i solsystemet. Hva som finnes av liv der ute i verdensrommet vet vi enda ikke noe om.

Vi har ikke engang kunnskap om alt livet som finnes på vår egen planet. Hvert år oppdages nye arter vi ikke visste eksisterte. Kanskje det også finnes arter som vi ikke vet har eksistert, men som har blitt utryddet før vi oppdaget dem? Mange plante- og dyrearter er så små at de ikke er synlige uten bruk av mikroskop. Andre arter er anonyme og gjør ikke så mye ut av seg. Det er lettere å skape engasjement for å bevare store pattedyr enn en kjedelig mose som ingen legger merke til eller forstår betydningen av. Vi har flere eksempler på utbyggingsprosjekter som har blitt stoppet av et funn av en sjelden sopp eller plante. Politikere river seg i håret og fortviler over tapte inntekter. Å forklare verdien av å bevare sårbart liv er ikke alltid like enkelt i møte med verdier som folk har et nært forhold til, f.eks vil man heller se nytten av et flunkende nytt kjøpesenter enn å bevare en liten bestand av lakrismjeltblåvinge som de færreste vet hva er (en sommerfugl).

Kunnskap om livet er viktig. Å kjenne til livets historie, om artenes utvikling og tilpasning over millioner av år gjør at man får respekt for naturen. Menneskearten tar stor plass og har bosatt seg over hele kloden, fra tropiske regnskogsområder til polare strøk. I livets historikk er vi en nykommer, men har allerede hatt stor betydning for livet på jorda. Vi graver, bygger og spiser oss inn i de fleste økosystemer på bekostning av annet liv. Enkelte arter er livsviktige for oss mennesker. Oppdagelsen av muggsoppen som produserte det bakteriedrepende stoffet penicillin redder tusenvis av mennesker og anses som den viktigste medisinske oppdagelsen de siste 100 årene. I dag er man redd for at arter som kan benyttes til livsviktige produkter går tapt.

Mariken Kjøhl

Økolog og koordinator i Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark
Mariken Kjøhl Økolog og koordinator i Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark

Geologer har foreslått at tiden vi er inne i bør kalles den antropocene (menneskets) tidsalder grunnet de omfattende endringene mennesket har gjort på jordas overflate. Forsker og geolog Henrik H. Svensen skriver i nettmagasinet Harvest at: «I løpet av et år flytter mennesket mer masse enn Indus og Mississippi, mer enn det vinden plukker med seg av sand over Kalahariørkenen, mer enn fossefall og alle verdens isbreer klarer å rive med seg.» Mennesket setter dypere spor enn noen annen art før seg, og i rekordstor fart.

Kan naturglede, nysgjerrighet og kunnskap om livet redde oss fra å ødelegge vårt eget livsgrunnlag? Det er jeg ikke sikker på, men et klokt menneske sa en gang til meg: «Det man er glad i ønsker man også å bevare».

Mariken Kjøhl, koordinator, Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark