Jeg har lenge latt meg både glede og provosere av målrettet reklame i sosiale medier. Men da jeg sjekket Facebook-kontoen i lunsjen, satte jeg nesten knekkebrødet i vrangstrupen.

«Vurderer du plastikkirurgi?» «Vi tilbyr fettsuging», blinket mot meg med både bilder, store bokstaver og perfekte, retusjerte mennesker i monitor. Ingen små valker eller løs hud i sikte.

Fin start på uka.

Denne måneden har jeg vært nok en runde rundt sola, og 40-årene nærmer seg med stormskritt. Det har algoritmene i sosiale medier virkelig fått med seg.

EN GOD START: At man ønsker en god start på det nye året, betyr ikke at man er i målgruppen for å vurdere kosmetiske inngrep. Foto: Ane Emilie Olsen

For fra å tidligere ha fått tips om småbarnsliv, feriereiser og treningsklær, får jeg nå tilbud om rynkekremer, løsninger på inkontinensplager og åreknuter, nedfrysning av egg og nå, som rosinen i pølsa, fettsuging.

Hva har jeg søkt på for å få dette i fleisen?

Jeg er vel ikke den eneste som har sett litt for lenge på treningsvideoer i feeden i starten på det nye året. Men pass på hvor du stopper scrollingen, for storebror ser deg.

Noen sekunder for lenge på en treningsvideo og et par «likes» på sunne matoppskrifter – og vipps, fettsugingstilbud neste.

Heldigvis vurderer jeg ikke sistnevnte. Men det er problematisk at fettsuging og annen kirurgi normaliseres, og nærmest sidestilles med sunn mat og trening. At man ønsker en god start på det nye året, betyr ikke at man er i målgruppen for å vurdere kosmetiske inngrep.

Det liten tvil om at eksponeringen av denne type reklame har en effekt. Hvis ikke hadde ikke aktørene lagt store penger i det. Noen blir sikkert fristet til en quick fix av å få slike tilbud i alle kanaler - og det må de selvfølgelig få lov til. De om det.

En artikkel fra magasinet Tek i 2021 forklarer noe av bakgrunnen for målrettet reklame.

«Sporene vi legger fra oss gjennom å oppgi kjønn, alder, hjemsted, sivilstatus, yrke og så videre skaper et grunnlag, i tillegg at vi abonnerer eller trykker «liker» på ting»

– De samler data om hva slags nettsider vi besøker, hvilke nettsøk vi gjør og hvilke apper vi bruker. I tillegg vet de hvem vi er venner med, og hvem vi kommuniserer mest med, sier medieviter Ida Aalen i samme artikkel.

Det er med andre ord mange faktorer som ligger bak hvorfor du og jeg eksponeres for akkurat de annonsene som dukker opp i vår feed. Ofte funker det, men så er det også noen ganger det fremprovoserer helt andre følelser enn kjøpelyst.

Målrettet reklame har helt klart truffet blink tidligere, men denne gangen var det virkelig skivebom. Jeg scroller videre og venter spent på hva som dukker opp i feeden min ved neste innlogging.