I løpet av årets første sju dager var det seks drap. Det er for tidlig å konkludere med veldig mye, men vi vet at en av kvinnene hadde voldsalarm, en annen hadde tryglet politiet om å få voldsalarm. En tredje kvinne ble drept av en kollega. Vi vet også at siden årtusenskiftet er 186 kvinner og 24 menn registrert drept i saker hvor partneren er siktet av politiet eller dømt i domstolen.

Vi vet ergo at partnerdrap er utbredt og at kvinner er mest utsatt for vold.

– Det er vondt å starte det nye året med at mange har mistet livet. Det er helt meningsløst. Det er også veldig sterkt å tenke på barna som har mistet foreldrene, sier justisminister Emilie Mehl (Sp) til VG.

– Undersøkelser fra i fjor viser at det er et stort voldsomfang i Norge. Det var 15 partnerdrap i fjor, som er et høyt tall. Det er ikke noen god utvikling, sier Ane Fossum, som leder Krisesentersekretariatet, til Aftenposten.

Hun peker på at omvendt voldsalarm er et mulig tiltak, blant annet fordi mange ikke overholder besøksforbud.

– Vi trenger fortsatt økt kompetanse i førstelinjen, også i politiet. Vi trenger at politiet har i ryggmargen at de kan bruke omvendt voldsalarm som et alternativ. Og vi trenger politikere som tar dette på alvor. Jeg synes justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl er fraværende på dette feltet. Det synes jeg er en skam. Vi er én uke ut i året og har fem saker som er partnerdrap eller drap begått av noen nærstående. Og i flere saker er det varsellamper som har blinket. Begeret er litt fullt nå, sier hun til Aftenposten.

Hun har selvsagt helt rett i at begeret er fullt og antakelig også rett i at omvendt voldsalarm er veien å gå.

– Denne ordningen virker. Vi har ikke hatt noen reelle forsøk på å oppsøke fornærmede i sakene vi har hatt i Øst, sier politioverbetjent Hans Christian Dragvoll i Øst politidistrikt til VG.

Han er fagansvarlig for omvendt voldsalarm i politidistriktet, og har en nasjonal veilederrolle.

Han mener, ifølge VG, at omvendt voldsalarm i for liten grad blir brukt og at kunnskapsnivået om ordningen blant politi, påtale og domstolene er for lavt.

Det er ganske innlysende: At en person, for eksempel en tidligere partner, ilegges besøksforbud, er ikke godt nok. Ansvaret skyves, langt på vei, over på den som skal beskyttes – og ikke den man skal beskyttes fra.

Vi kan stille oss et svært enkelt spørsmål: Tror vi det har mest effekt at a) en person får et rettslig vern mot å bli oppsøkt og utstyrt med voldsalarm eller b) at voldsutøvere utstyres med omvendt voldsalarm som sender et varsel til politiet idet de nærmer seg et område de ikke skal være i?

Jeg tror svaret gir seg selv – og vel så det.

Den gode nyheten er at justisminister Emilie Enger Mehl sier at regjeringen ønsker å framskynde innføringen av lovendringen om omvendt voldsalarm til før påske. Denne lovendringen innebærer at påtalemyndigheten kan ilegge omvendt voldsalarm uten å gå via retten. Dette vil gjøre det lettere og raskere.

Ordningen med omvendt voldsalarm ble innført i 2013. I bare 105 av 232 saker er dette blitt innvilget, ifølge NRK.

– Vi må ha mye mer av det, og så må vi lære av erfaringene. Nå skal vi sette ned en såkalt partnerdrap-kommisjon som skal gå gjennom all kunnskapen fra disse uhyrlige drapene som skjer i nære relasjoner for å lære av det, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK.

Det er på tide. Ikke med en kommisjon, men at samfunnet – i langt større grad – beskytter kvinner fra menn. Det har vi ikke klart fram til nå.

Det litt ugreie, men betimelige spørsmålet er dette: Hvor mange flere skal bli drept for at vi skal ta affære?

Vi har ingen tid å miste. Flere kan ikke bli drept.

God helg, Telemark!