Nei, den forsvant ikke selv om den ble dekket av snø. Nei, konsistensen er ikke blitt lekrere selv om materien har ligget og godgjort seg. Ja, det er den tobeintes forbaskete plikt å plukke opp etterlatenskapene etter husets firbeinte venn.

Hvordan har det seg at mange virker å være i sin rett til å gi blanke?

I helgen skjedde det igjen. Jeg burde selvsagt ha forutsett det. Kanskje var det vårens snøsmeltende effekt som gjorde at konsentrasjonen glapp et lite sekund og at blikket gikk en annen vei enn ned.

For seint var det plutselig uansett. Tett ved turstien hadde vi rukket å tråkke oppi noe vi selvfølgelig skulle ha tenkt at befant seg nettopp der. Vi snakker om skit – rett og slett. Skit fra hund. Hundemøkk. Bæsj. Også kjent som halvfaste avfallsprodukter fra et dyrs fordøyelseskanal – presset ut av dyrets kloakkåpning.

Og man lar det bare ligge.

Den samme turstien brukes av mange. Her ferdes folk i alle aldrer – fra skoleklasser til gåglade seniorer. Det er tilrettelagt for folk som bruker rullestol. Vi snakker om en nærmiljøets perle når det kommer til friluft og folkehelse.

Samtidig virker noen å se det som sin rett til å – unnskyld uttrykket – drite i fellesskapets interesser. De skal vite at de er noen tullinger.

Ja, vi skjønner at også hunder må gjøre sitt fornødne når kroppen krever det. Like fullt er det eierens forbaskete plikt å sørge for at møkka ikke blir liggende igjen.

Slik den også gjør det langs eks antall gang- og sykkelveier i disse dager. Traseer som eksempelvis barn bruker når de er på vei til og fra skolen. Der ulekker brun masse ligger klar til å feste seg til det som måtte være av skosåler tilpasset små barneføtter.

For all del. Vi er mange – og jeg sier vi – som plukker opp skitten etter vår firbeinte bestevenn. Det er ikke vanskelig heller, såframt man har med seg en pose eller to beregnet til formålet og makter å viderebringe substansen slik at den kan dumpes på dertil egnet sted.

Dette er heller ikke å regne som noen bragd. Enten det hagler, regner eller snør. Det er et krav.

Plukk opp den dritten!

Ferdig snakka.