At det er for mange godt voksne menn i avisspaltene er en kjensgjerning, og noe vi som jobber i media har hatt fokus på i en årrekke. Men likevel er vi fortsatt et langt stykke unna likestilling både når det gjelder bruk av kvinnelige kilder og omtale av kvinner i spaltene.

En undersøkelse gjort at likestillingsboten Prognosis.se viser at menn nevnes dobbelt så mange ganger som kvinner i landets største aviser.

For 14 av landets største aviser var prosentandelen på antall ganger kvinner ble nevnt 34 prosent i ukene to til åtte i 2023, skriver Journalisten.

Årsakene til dette er trolig sammensatte. Min erfaring er at det neppe utelukkende handler om at vi ikke prøver. For det gjør vi. Men sannheten er at mange av kvinnene vi kontakter, både for å skrive om eller bruke som kilde, sier nei. De kvier seg for å stille. De mener de ikke har rett kompetanse eller er interessante nok. Og flere uttrykker at de ikke orker å forholde seg til hetsen som kan komme i kommentarfeltene i ettertid.

Så da må vi gå til nestemann på lista. Ofte er det en mann. Som ni av ti ganger sier ja.

Ergerlig? Ja. Men så absolutt en realitet.

Jeg har snart jobbet i to år som debattansvarlig i Varden, en jobb som blant annet innebærer ansvaret for avisens meningsinnhold. Jeg vil anslå at nærmere 80 prosent av leserinnleggene vi får inn er signert menn.

At kvinner uteblir er neppe fordi de ikke har meninger om dagsaktuelle temaer. Men terskelen er høy for å sende dem inn til oss. Det er synd, for det resulterer i at vi går glipp av viktige stemmer i samfunnsdebatten.

Rekruttere sier at kvinner er for dårlige til å søke på jobber de er kvalifiserte til. Mens mannfolka søker på jobber de mangler kompetanse til, er kvinnelige søkere ofte overkvalifisert.

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, har liknende erfaring. Da jeg intervjuet henne i forrige uke, sa hun at hun flere ganger har måttet oppfordre åpenbare lederkandidater til å søke på utlyste stillinger fordi de ikke selv har gjort det. Fellesnevner? De var kvinner. Menn er fortsatt flinkere til å rekke opp hånda, sier nyhetsredaktøren i landets største mediehus.

Jeg er selv en del av problemet.

Nylig ble jeg spurt om å lede en debatt om et spennende tema. Jeg avslo. Blant annet fordi jeg følte at jeg ikke kunne nok om temaet. Jeg var ikke god nok. Flere kvinner hadde sagt nei før meg.

Personen som nå skal lede debatten er en mann.

Hvis vi ønsker at media skal skrive mer om saker og temaer som angår kvinner, må vi begynne å si ja. Vi må stikke oss frem, mene noe og tørre å være synlige. Selv når det er skummelt.

For media skal gjenspeile hele samfunnet. Ikke bare godt voksne menn.