Men er ikke dette bare barnemat sammenlignet med rentenivåene vi hadde på 80-tallet og litt inn på 90-tallet? Da hadde vi renter på opp mot – og over – 15 prosent.

– Da vi var unge, da var det høy rente, skal jeg fortelle deg! er jeg blitt fortalt ganske mange ganger.

Med et ganske hardt trykk på «da».

Etter at Norges Bank offentliggjorde den siste rentehevingen på torsdag, var TA-redaktør Ove Mellingen blant dem som påpekte dette. Han skrev at barna hans «himler med øynene når jeg skal fortelle om første gang jeg kjøpte hus. Og rentene var 16 prosent. Effektivt.»

Det er sikkert helt riktig at den effektive renta var 16 prosent. Og at det var trangt økonomisk. Antakelig trangere enn nå. Det er, tross alt, lite eller ingenting som var bedre før. Vi har fått det veldig mye bedre. I alle fall de aller fleste av oss.

Problemet er bare at det ikke gir veldig mye mening i å sammenligne rentenivåene i dag og på 80-tallet, fordi to skattereformer har endret regnestykkene fullstendig. På 80-tallet hadde vi høy skatt, men også muligheter for store fradrag.

Mens man i dag kan føre fradrag for 22 prosent av rentekostnadene, kunne man trekke fra opp mot 70 prosent av rentekostnadene på 80-tallet. Høy lønn og mye gjeld kunne gjøre deg til nullskattyter, i praksis – og derfor fikk vi reformene.

I en aldeles utmerket sak i Nettavisen (i juli i år) påpekes det at «da rentetoppen traff i 1987 var ‘normal’ lønn 161.140 kroner, som ga en marginalskatt på 41–53 % avhengig av sivilstatus» og at «ved høy inntekt kunne man trekke fra 67,4 % – som gir en effektiv rente på 5,48 prosent» og «ved lav inntekt kunne man trekke fra 36,4 % – som gir en effektiv rente på 10,7 prosent».

Det blir videre vist til at en boliglånsrente på 5,65 prosent gir en effektiv rente på 4,4 prosent med dagens fradrag.

Ergo er det fortsatt litt igjen til en reell og faktisk rentebelastning som den på 80- og 90-tallet, men vi begynner jo å nærme oss noe som ligner.

– Det som er problemet nå, er at kombinasjonen av gjeldsgraden og rentene gjør at rentebelastningen blir ganske høy. Det er grunnen til at renta ikke kommer så høyt heller. Hadde vi ikke hatt så mye gjeld, ville rentene selvfølgelig vært mye høyre. Det er det ikke tvil om, sier Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til Nettavisen.

Vi får det ikke bedre eller dårligere i dag om renta var slik eller sånn på 1980-tallet, men det er ingen tvil om at mange har det vanskelig økonomisk i dag. Dette gjelder imidlertid ikke alle.

Jeg trenger ikke gå lenger enn til banken jeg selv (og to millioner andre nordmenn) har et kundeforhold til – altså DNB

  • I tredje kvartal i 2021 leverte banken et overskudd på 6,9 milliarder kroner. Det var 1,3 milliarder mer enn samme kvartal i 2020.

  • I tredje kvartal i 2022 var overskuddet økt til 7,6 milliarder kroner – altså 700 millioner opp fra samme kvartal året før.

  • I tredje kvartal i år var overskuddet 10,1 milliarder kroner – eller 2,4 milliarder opp fra Q3 i 2022. 31 prosent vekst i resultatet.

Tallene er nokså ekstreme, men veksten er ikke unik: Sparebanken Sør hadde et resultat på 457 millioner kroner i tredje kvartal i år. I samme kvartal i 2022 var resultatet 267 millioner kroner. Det var riktignok noe ned fra henholdsvis 304 og 315 millioner kroner i Q3 i 2020 og 2021, men det går ikke dårlig, akkurat.

Samtidig trykkes det penger i strømbransjen. Skagerak Energi tjener så mye penger for tiden at selskapet betaler ut én milliard kroner i tilleggsutbytte til eierne sine. Som altså er Statkraft og kommunene i Grenland.

Nettselskapet Lede, som er heleid av Skagerak Energi, har et driftsresultat før skatt på mer enn én milliard kroner de siste tre årene, men ser seg likevel nødt til å øke prisene med 20 prosent for forbrukerne.

– Det er store behov for mer nett til den pågående elektrifiseringen av samfunnet. Fram mot 2030 er det bestilt 900 nye MW i Ledes nett, noe som tilsvarer nær 50 prosent økning fra dagens nivå. Dette fører til store investeringer i eget nett. Det samme er tilfellet i det overliggende nettet som Statnett eier. Også disse kostnadene må til slutt betales av alle oss som bruker strøm, sier administrerende direktør i Lede AS, Øivind Askvik om prisøkningen.

Finurlig nok påvirkes også Lede av høyere strømpriser, fordi selskapet må dekke inn tap i nettet ved å kjøpe kraft i markedet – og jo høyere strømprisen er, jo dyrere blir det å dekke den såkalte tapsenergien.

Offentlig eide Lede hadde en driftsmargin på 24 prosent i 2022, men må altså økene prisene langt ut over en allerede heftig prisvekst. Dette skjer samtidig som betales ut solide utbytter til det offentlige.

På toppen av dette forklares deler av prisveksten med at strømmen, som morselskapet tjener penger på, er blitt dyrere.

Det kunne vært fristende å påpeke at lønnsveksten på 1980-tallet også var langt høyere enn i dag. I 1975 var den faktisk over 17 prosent. Men selv om lønnsveksten varierte mellom 12 prosent i 1981 og 4,4 prosent i 1989, var reallønnsveksten svak og tidvis negativ. Det var den også i fjor.

Det gikk sånn passe med norsk økonomi mot slutten av 80-tallet og inn på 90-tallet, med blakke banker og heftig fall i boligprisene. Sånn sett er det ikke bare positivt at bankene er solide, men det er også tvingende nødvendig. Ingen ønsker seg tilbake til bankkrisen.

Eller 80-tallet for øvrig, for den saks skyld.

God helg, Telemark!