I Porsgrunn har Gladsangkoret ved Vestsiden sykehjem tatt en pause, i protest mot at kommunen fjerner aktivitørstillinger på sykehjemmene. Dette koret er et tilbud til demente, og var på en måte forut for sin tid.

Nå mister de lyspunktet i livet. Politikerne kan riktignok toe sine hender. Ap, Frp, SV og Sp har overlatt til rådmannen å kutte.

Beklager. Akkurat i dette tilfellet er det riktig å tulle med demens. Dessuten er det viktig med galgenhumor. Og det er vel strengt tatt ikke jeg som skal skamme meg. For da Arbeiderpartiet sikret seg ordføreren, så skjedde det gjennom en såkalt plattform, som politikken de neste fire årene skal bygges på. Der står det: «Alle mennesker fortjener en verdig alderdom. Ingen skal engste seg for å bli gammel i Porsgrunn. Vi skal jobbe for å inkludere seniorer i samfunnet og legge til rette for en aktiv alderdom. I Porsgrunn skal du kunne være aktiv hele livet.» Dokumentet er signert Janicke Andreassen (Ap), Stine Margrethe Knutsdatter Stamland (Frp), Vilde Athena Berg-Nilsen (SV) og Anne Kristine Grøtting (Sp).

Dette må de ha glemt, så det er svært fristende å kople de maktsugne til en meget alvorlig og trist diagnose som fører til akutt forglemmelse. De lover en aktiv alderdom. Noe av det første som skjer er at de kutter ut aktivitørstillinger. Greier de ikke å kople ordet «aktivitørstilling» til «aktiv»? Derfor er det ganske spennende å se når bystyrets mest glemske har neste korøving. Blir det flere sure toner?

Politisk demens er en alvorlig diagnose. Selvsagt kan det sies at noe har skjedd fra oktober til mars. Men det har ikke blitt verre. For eksempel har kommunen fått 130 millioner kroner mer fra Skagerak. Likevel biter det ikke på budsjettkameratene når Rødt-politiker Pål Berby snakker om gråtende pårørende. Han blir møtt med smil og mumling av neste taler. Svaret på kritikken er «økonomisk ansvarlighet.» Det politiske flertallet frykter de kan bli satt under administrasjon, med 770 millioner på bok! Sånn som det ser ut i bystyret nå, hadde det muligens vært en fordel å fått inn noen voksne, statlige barnevakter. Arbeiderpartiet & co har uansett overlatt nesten all makt til rådmannen.

De frivillige som holder liv i Gladsangkoret har sagt nei til å bli brukt i et skittent politisk spill. Alle de politiske sjefene fikk nylig protestskrivet i innboksen.

Det rørende, men også bitende, innholdet er nok glemt nå.

Nå kom jeg på noe:

– Hva blir det neste? Blir demenskoret lagt ned? spurte Håkon Stornes fra KrF tidligere i vinter, hvis jeg ikke husker feil.

Svaret ble ja.