Foto: Gaustabanen AS

«Koronakrisa har lært oss fordelane med digitale møter, så kvifor ikkje overføra dette til fjellturen?»

Variert, men omfattende Hallo Varden i dag!

Digitale fjellturar

Gangstigane opp til fjelltoppane i Noreg er etterkvart blive så nedslitne at miljømyndighetane må tenkja nytt. I lengda hjelp det ikkje berre å flyga inn nepalske sherpaer som hellelegg vegane til Gaustatoppen og Besseggen og Galdhøpiggen. Det er au mange andre reisemål, og når «alle» skal ut på tur, vert det meir slitasje enn kva naturen tåler.

Koronakrisa har lært oss fordelane med digitale møter, så kvifor ikkje overføra dette til fjellturen? Regjeringa må dela folket inn i grupper (ku-horter som det heiter) på 20 familiar, og i kvar kuhort vert ein familie trekt ut til å dra på tur medan dei 19 andre fylgjer med på TV. Det er himmelvid forskjell på nedsliting av naturen når berre 4-5 personar får lov å traska rundt i terrenget i høve til 100, og tenk på kor mykje mindre skadelege utslepp når det nyttast berre ein bil til turkjøring i staden for 20!

Dei heimeverande tur-elskarane kan benka seg framfor TV'n og fylgja familien som går i fjellet, og alle har samband med kvarandre på mobilane.

Det krevst sjølvsagt litt førebuing til den digitale fjellturen au. Nistepakke må smørjast, kaffe på den sotsvarte kjelen, og tur-kleda må fram frå skåpet, men når alle sit i sofaen ikledd bukse, lue og anorakk med BD-emblemet, samt solide fjellstøvlar på beina, er alt klart for å skru på TV-enn og nyta turen.

Ei lita rast med bål og kaffekoking er høgdepunktet på einkvar tur, og når den utsende familien syslar med dette, tek au TV-sjåarane fram turkoppane, nistepakka og Kaffi-Lars, og stikk hol på boksen med einerrøyk. Når røyken svir i augo, er det nett som å vera på tur! Og ingen av dei i sofaen treng å ottast hoggorm, ingen får gnagsår og myggstikk, og heller ikkje skjer det beinbrot som ville ført til sjukmeldingar og store utgifter for NAV og næringslivet.

Eigarane av dei store varekjedene gnir seg i hendene, visse på at reolar fulle av boksar med røyk, made in Polen, snart vil verta like lange som hyllene med kattemat i butikkane. Det vere seg i Bykle som på Skøyen.

God tur!

Reidar H

Grunnskole før VGO-reform?

Regjeringen har kommet med en reform for videregående opplæring hvor et av grepene er at elevene skal få rett til å fullføre videregående skole uten den begrensning på 5 år som nå gjelder. Dette er en svært viktig reform for å få flere gjennom videregående skole. Det skal også skje en bedre tilpasning av opplæringen i den yrkesfaglige delen av videregående skole for å passe bedre til arbeidslivets behov, for det er der frafallet er størst i den videregående skolen.

Redaktør Thorsen mener i Varden 31.mars at det viktigste for å få flere gjennom videregående skole er å gjøre noe med grunnskolen, og at «behovene i grunnskolen er enorme, og at disse må dekkes bedre før man gjør store endringer på videregående opplæring». Han mener det er store behov for flere lærere, for moderne og egnede bygg, og oppdaterte læremidler og verktøy.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Regjeringen har nettopp innført en bemanningsnorm som har sikret en god bemanning i grunnskolen. Da trodde jeg vi hadde en brukbar bemanning i grunnskolen. Skien Venstre har også vært opptatt av gode skolebygninger og skolegårder i Skien. For de fleste skoler trodde jeg dette var godt ivaretatt nå, men noe kan gjenstå. Nå vet jeg ikke om Thorsen tenker lokalt eller nasjonalt. Men jeg har en følelse av at han smører vel tykt på når det gjelder hvor dårlig det står til i grunnskolen. Det ville vært interessant om Varden på et edruelig vis satte fokus på grunnskolesituasjonen i Telemark.

Gustav Søvde (V)

Foto: Jan Bjørn Taranrød

Svar til Jan Løkslid

Prinsippet om at forurenser betaler ble innført med forurensningsloven i 1981. Det er ikke en floskel, men en av grunnprinsippene i norsk miljøpolitikk. Derfor lønner det seg å velge en el-bil som slipper ut mindre svevestøv, NOx og CO2 enn en bensin- eller dieselbil. Det gir mindre støy og støv i byen.

Høyre ønsker ikke å dra alle fossilbiler under samme kam, og en bil som forurenser mer betaler også mer i avgifter, men uten å ta i bruk ny teknologi er det vanskelig å differensiere avgiftene i praksis.

Derfor ønsker Høyre å utrede et nytt og rettferdig system for veiprising som ivaretar personvernet. Da kan man innrette ordningen sånn at de som bruker veien betaler for den, og etter soner i by og land, når man kjører og hvilke utslipp bilen har.

Marius Roheim Johnsen

Karoline Aarvold

Friområde på Klosterøya

Mette Gundersen sier i sitt motsvar til meg at det ble gjort politisk vedtak om friområde på Klosterøya i 2010, før det ble vedtatt utbygging av leiligheter. Deretter vedtok kommunen å bygge åtte blokker på Klosterøya. Hvordan går slikt an?

Først vedtar kommunen at område skal brukes til friområde for allmenheten, og så vedtar de å sette opp 8 blokker med plass til flere tusen mennesker. Hvor skal alle disse menneskene, som også har betalt for store deler av tomtearealet, oppholde seg. Det kan vel ikke være meningen at kommunen skal forholde seg til gamle vedtak, når det blir gjort bruksendring av hele område.

Som Mette Gundersen påpeker er Bakkestranda et lignende område. Her er det i tillegg fin sandstrand og trygt for barn å bade. Det er det ikke på Klosterøya. Her er det bare dypt vann og stri strøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Håper kommunen kan se på denne saken på nytt.

Bodil Hytterød Simonsen

Uvaskede gulrøtter?

Kjøpte en pakke med vaska gulrøtter fra Først Price. De er jo fulle av vann. Kvalmende, spør du meg.

Er det butikker som selger uvaskede? Pleier alltid, om høsten, å kjøpe fra bonden selv, men så har jeg gått tom.

ANE

Foto: Kent Skibstad/NTB

El-sparkesyklene er her

Så har de kommet til Grenland. Disse selvgående maskinene som kjører i høy hastighet helt uten ansvar. El-sparkesykler kan kjøres uten sertifikat til tross for at de går uten menneskelig assistanse og de kan kjøres uten forsikring.

Det er helt uten logikk og helt ansvarsløst av samfunnet å slippe disse monsterne fri i gater og streder. Vi har allerede sett eksempler på at folk er blitt kjørt ned og lemlestet for livet, folk som siden må leve i lidelse og som ingen erstatning får.

Vi kaller det frihet når vi får gjøre som vi vil, når vi kan unnlate å tenke på vår neste og når vi kan unnskylde oss med at praksisen ikke er regulert. Han og hun som ligger tilbake som invalid har ikke lenger noen frihet. Den blei ranet av andre i frihetens navn. Måtte gudene forby dem., menneskene gjør det visst ikke.

Inge Jørgensen

Foto: Fredrik Pedersen

Pandemien: Naturens «varsel»!

Koronapandemien er naturens «påminning» til oss om at måten vi lever liva våre på, måten vi organiserer samfunnet på og måten vi omgåast og forbrukar naturen på ikkje er økologisk berekraftig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I den ville dyreverda er store og tette populasajonar innan same art sårbare mot sjukdom og epedimiar. Da er det dei svakaste individa som er mest utsatt for å bli sjuke og eventuelt døy. Men svært smittsame epedimiar kan råke kva individ som helst, uavhengig av alder og kjønn. Dette er naturens måte å regulere populasjonane på for at dei mest livskraftige dyra skal føre slekta vidare, noko som er heile grunnlaget for evulosjonen, altså dei langsiktige utviklings- og overelevingsstrategiane.

Eg understrekar, ingen direkte samanlikning forøvrig, mennesket er eit sosialt vesen forankra i etiske, humane og moralske normer. Likevel ser ein nå under koronapandemien at der store mengder menneske bur tett og flokkar seg saman, som i bysamfunn, er smittefaren stor med dei konsekvensar dette fører med seg med omsyn til smittespreiing og oppblomstring av sjukdomen. Dette fortel oss ut frå biologiske lover, ja ut frå naturens eigne lover, at bysamfunn er meir sårbare enn der det er spredt busetning og stor avstand mellom folk, som i tillegg har liten kontakt med kvarandre. Pandemieffekten viser heilt klart dette forholdet.

Dette kan bety at organiseringa av den menneskeskapte samfunnsstrukturen med konsentrasjon av mange menneske tett på kvarandre i bysamfunn ikkje er optimal i forhold til å motstå uheldige konsekvensar når naturlege viruspandemiar slår til.

Sentralisering av menneske og samfunnsfunksjonar gjer oss sårbare når smittsame virussjukdomar med jamne mellomrom melder seg, da er det tryggast å ha store mengder virusfri natur rundt seg.

Jon Ingebretsen, Vrådal

God tid og reiselysten

Hvis du drømmer om Sør-Amerika kan det være verd å tenke på verdens lengste bussreise. Den går mellom Lima i Peru og Rio de Janeiro i Brasil. Ifølge Guiness rekordbok strekker den seg fra over 62000 kilometer. Det tar 102 timer, men du får i det minste se Amazonas og Andesfjellene. Vel og merke hvis du har vindusplass da.

Rykker det i reisefoten? Hvis ikke anbefaler jeg at det kanskje kan være verd å tenke på alt som er dritt med å reise, - flyforsinkelser, flaskevann og diare. Da er det bedre å dra på hytta, men husk å kjøpe med deg mat fra den kommunen du bor i. Men du kan velge å bestille «take away» der du er. Det er jo et absolutt must å holde deg unna folk.

Arild Haugen, Borgemarka

Foto: Gorm Kallestad/NTB

Leksefri for de yngste barna

Som delegat for Miljøpartiet de Grønne i Porsgrunn på landsmøtet i helgen var jeg med å debattere og vedta leksefrie skoler fra 1.-4. i vårt stortingsprogram fremover. Hvorfor bør vi ha leksefrie skoler for de yngste?

Jeg er lærer i Porsgrunnskolen og retter lekser hver uke. Elevene Per og Pernille leverer stort sett leksene, men Askeladden, han får nesten aldri levert. Slik er det bare, og det vet jeg. Der er det ikke tid i heimen, heller ikke ro nok i heimen, til å hjelpe med leksene. Lekser er ikke for hvem som helst. Det er ressurssterke foreldre som følger opp barnas lekser. De svakeste taper, og forskjellen mellom barna øker. Vi skolefolk snakker gjerne om at læring skjer i sosiale fellesskap.

Leksearbeid skjer sjeldent i sosiale fellesskap. Barna sitter som oftest alene med leksene, eller sammen med foreldrene, gjerne sent på kvelden etter en lang dag. Mange barn i 1.-4. er på skolen fra 8 om morgenen og blir der til kl. 4 på ettermiddagen, inklusive SFO. Det er en full arbeidsdag – og så skal leksearbeidet begynne på kvelden. Leksefri 1.-4. klasse frigjør tid til å drive skolens kjernevirksomhet, nemlig å skape gode læringsopplevelser i skoletiden.

Det frigjør tid til lærerne. Det frigjør tid for stressede foreldre som ikke føler de strekker til overfor barna sine. Ja til mindre stress, press og krav i barneskolen – la barna lære å like skolen så tidlig som mulig!

Eirik Hæreid Marcussen

Lærer og vara i kommunestyret for MDG Porsgrunn