Koronaviruset – ikke bare sorgen

Siden midten av mars har koronapandemien dominert mediebildet og styrt livene våre. Viruset har «slått ut» folk og bedrifter. Reiseliv, kultur, idrett, delvis handel og service og en rekke andre bransjer er hardt rammet.

Grenland næringsforening har foretatt en undersøkelse blant sine medlemmer om konsekvenser av covid-19. 65 prosent svarer at viruset har kritiske konsekvenser og mer enn 40 prosent at inntektene vil bli påvirket i svært stor eller stor grad.

Regjering og Storting har vedtatt en rekke tiltakspakker – ja, så mange at de fleste av oss har mistet oversikten. Vi har fått en låne- og garantiordning, kompensasjonsordning, utvidelse av ytelser knyttet til omsorgsdager, sykepenger og permitteringer, store ekstrabevilgninger til virkemiddelaktører, med mer. Erfaringene hittil er at noen av ordningene funker godt, andre mindre godt.

Næringslivets organisasjoner er positive til tiltakspakkene, samtidig ønsker de forbedringer slik at ordningene blir relevante for flere. Blant annet har NHO understreket at kompensasjonsordningen bør modifiseres, og ikke skille mellom bedrifter som er lovmessig stengt ned og de som selv har stengt ned som følge av kraftig forverret markedssituasjon. I undersøkelsen til Grenland næringsforening sier 44 prosent av bedriftene at det er behov for flere tiltak fra myndighetene. De ønsker seg kostnadsdekning, redusert arbeidsgiveravgift og inntektskompensasjon. Kanskje deres ønsker vil bli hørt, for det kommer nye tiltakspakker.

Av virkemiddelaktørene har Innovasjon Norge fått 4,7 milliarder, Norsk Forskningsråd 2,1 milliarder og Investinor 1 milliard ekstra kroner. Midlene skal gå til etablerertilskudd, oppstartslån, innovasjonstilskudd, -lån og -prosjekter, med mer. Vekst i Grenland har ikke fått statlige kroner, men vi har tatt av sparepengene våre og styrket tilskuddspotten til næringslivet. Støtte derfra kan tildeles bedrifter som iverksetter omstillingstiltak slik at de kommer gjennom en vanskelig tid og klarer seg på lang sikt.

De statlige tiltakspakkene vil koste flere hundre milliarder kroner. Oljefondet har «fått bein å gå på». Det offentlige ordskiftet er i gang. Politikere og økonomer er enige om at det er riktig med omfattende tiltak. Det motsatte ville ledet til en eksplosjon av konkurser, massearbeidsledighet og økonomisk krise. Flere er opptatt av at vi kommer til å bruke langt mer enn det handlingsregelen tilsier, verdien av oljefondet vil gå ned og grunnlaget for velferdssamfunnet svekkes. Vi hører også røster som sier at det primære nå er å få fart på økonomien, andre hensyn, som klima og miljø, får vente.

Koronapandemien har satt Norge på vent. Etter mange tøffe uker er viruset under kontroll og samfunnet i ferd med å gjenåpnes. Jeg er enig i at vi må bruke kraftig lut for å få fart på økonomien. Nå har vi anledningen til å styre økonomien i ønsket retning. Den retningen bør være grønn. La oss sørge for at det er klima- og miljøvennlige løsninger som blir morgendagens vinnere. Det hjelper at virkemiddelaktørene har fått store ekstrabevilgninger som skal gå til innovative prosjekter. Men skal vi lykkes, må politikere, næringsliv og folk flest tro, ville og gjøre samfunnet grønt. Nå har vi sjansen. La covid-19 bli et puff i retning av en bedre framtid.

BEDRE FRAMTID: La covid-19-viruset bli et puff i retning av en bedre framtid, oppfordrer Hanne Gro Haugland. Foto: CDC