TRAFF TREET: Her gikk det galt med de tre ungdommene, der en 21-åring omkom i Tokke i helgen. Bilen kjørte av veien og traff furutreet i høyre kant. Foto: Torbjørn Tungesvik

Kostnadene ved trafikkdød er enorme, men det kan være «lønnsomt» å investere mer i å forhindre ruskjøring

LEDER: Man kan aldri sette en økonomisk verdi på et menneskeliv, men det kan likevel være «lønnsomt» å bruke mer penger for å forhindre helt reelle kostnader.

Trafikkulykken på Bandakslivegen i Tokke natt til lørdag endte fatalt. En 21-åring ble brått revet ut av livet. Ulykken er usigelig tragisk, på alle mulige måter. «Hva burde vært gjort annerledes for å hindre at dette skjer?» spør lensmann Sigrid Dahl i et kraftfullt leserinnlegg i Varden, der hun påpeker at «enda en av de flotte ungdommene våre i Midt- og Vest-Telemark er død etter uvettig kjøring».

Utrykningslederne for brannmennene som rykket ut til ulykken, Tore Gjerlid, beskriver, overfor Varden, en situasjon der ungdom i Vest-Telemark opplever at det er nesten null risiko for å møte på en promillekontroll, og at det trolig kjøres i fylla hver helg.

Lensmann Dahl påpeker at det etterspørres mer politi, men at jungeltelegrafen går umiddelbart dersom politiet kommer. Dette er et paradoks. Samtidig er det grunn til å tro at økt tilstedeværelse og kontroll er høyst nødvendig. Tall Varden kunne presentere tidligere i uken viste at 462 personer er tatt for ruskjøring i Telemark hittil i år – en økning fra 414 på samme tid i fjor. – Jeg synes det går feil vei. Aksepten for å kjøre med promille er økende. Den er større nå enn for 10–15 år siden, mener seksjonsleder for politiet i Vest-Telemark, Trond Neri Flothyl.

Les også
Så har det skjedd igjen. Enda en av de flotte ungdommene våre er død etter uvettig kjøring
Les også
Sjokkert av holdninger til ruskjøring på bygda: – Det er egne grupper på Facebook der det varsles at politiet kommer

I perioden 2001–10 omkom nær 1100 førere av person- og varebiler i trafikkulykker. Blodprøver av 63 prosent av disse ble sendt til Folkehelseinstituttet. «Totalt fant vi alkohol, narkotika og legemidler høyere enn straffbarhetsgrensene i 42 % av de mottatte prøvene,» skriver FHI i en rapport fra 2012. I 70–80 prosent av prøvene fra dem som omkom på nettene ble det funnet rusmidler. Man kan anta at mistanken om ruspåvirkning reelt var lavere, ettersom det ikke ble sendt prøver av 37 prosent av førerne, men tallene er likevel minst like alarmerende som alle andre tall som innebærer rusmidler og motoriserte farkoster.

Les også
Så mange er tatt for ruskjøring i Telemark: – Det går feil vei

Politiet alene kan ikke hindre at ungdom – eller voksne, for den saks skyld – kjører i rus. Det er ikke til å komme fra at ansvaret først og fremst må bæres av den enkelte, men også samfunnet rundt. Selv om et liv har uendelig stor verdi i seg selv, er det verdt å påpeke at Transportøkonomisk Institutt har (i 2010) beregnet de faktiske kostnadene ved et dødsfall til å være 6,8 millioner kroner. I tillegg kommer hva samfunnet er «villig til å betale» for økt trafikksikkerhet. Dette er langt høyere, og i sum blir det godt over 30 millioner kroner i hvert tilfelle. Sagt på en annen måte: Hvis en ny vei med en prislapp på 100 millioner kroner antas å redde tre liv, er utbedringen verdt det.

Det finnes ingen budsjettposter i politiet eller andre offentlige instanser for «unngåtte kostnader» som kunne ha blitt brukt til flere promillekontroller, mer synlig politi og forebyggende arbeid. Slik burde det imidlertid ha vært, for det er for mange som kjører i rus og så altfor mange som dør.

TRAFF TREET: Her gikk det galt med der tre ungdommene, der en 21-åring omkom i Tokke i helgen. Bilen kjørte av veien og traff furutreet i høyre kant. Foto: Torbjørn Tungesvik