PÅ TAKET: En raskere og mindre kontroversiell vei er å utnytte Norges tak til solceller, skriver Bård Stranheim. Bildet viser Delta-bygget i Porsgrunn, som har solceller på taket. Foto: Tore Øyvind Moen

Kraft-tak til industriens grønne skifte

En flaskehals i industriens grønne omstilling er tilgang på nok fornybar kraft.

Det viser Statnetts siste markedsanalyse. Erstatning av fossile energikilder til prosessindustri og oppbygging av ny industri må til for å nå målene i Parisavtalen. Løsningen er kortreist og ligger rett over hodet på oss: Bruk allerede eksisterende bygg til solceller.

Både forbrukere og industrien står sammen i møtet med dagens «kraftkrise». Manglende fornybar kraft hindrer avkarbonisering av industrien. Samtidig blør private husholdninger når strømregninga skal betales. Behovet for kraft øker i årene fremover. Det omtales som en kraftkrise, men er heller en forvaltningskrise. Gjennom generasjoner har vi bygget solid infrastruktur og kapasitet til å være tilnærmet selvforsynte.

Men på veien til å nå klimamålene fungerer ikke gårsdagens forvaltning. Selskaper møter planprosesser på åtte til ti år for å få bygd ut nettet. Samtidig har utbygging av vindkraft stoppet opp. Selvsagt bør eksisterende vannkraftverk oppgraderes. Forbruket bør reduseres gjennom energieffektivisering og det må bygges ut nett som gir bedre strømflyt og mindre prisforskjeller mellom nord og sør. Likevel kommer vi ikke utenom andre fornybare energikilder. Vindkraft er i dag lønnsomt og investorer står klare, men møter stor motstand i befolkningen. Dette krever også strømkabler, med nevnte lange leveringstid.

En raskere og mindre kontroversiell vei er å utnytte Norges tak til solceller. Solceller vil gi forutsigbarhet i energikostnadene og vi har takareal nok! Ifølge «Veikart for den norske solkraftbransjen mot 2030» er det et betydelig potensial for solcelleanlegg på norske bygg. Multiconsult har anslått potensialet for solkraft i bygg til å ligge på minst 32 TWh årlig. Til sammenligning anslår Statnett en vekst på 19TWh frem til 2026. Solcelleanlegg på tak og fasader kan med riktige grep bli en svært viktig brikke i den planlagte elektrifiseringen i årene som kommer. I Tyskland produseres ca 50TWh med samme solforhold som i Norge.

En utfordring med solkraft er at strømproduksjonen kun foregår på dagtid, men det er da forbruket er høyest. I tillegg kan vannkraften fungere som et batteri. Produksjonen av vannkraft kan tilpasses, slik at den fyller på når det er lite solkraft. En stor fordel er at solkraft produseres der forbruket skjer. Vi slipper store, tidkrevende utbygginger av nettkapasitet. Det blir ikke mer kortreist enn fra eget eller naboens tak. Løsningen utfordrer ingen fysiske lover. Løsningene er kjente. Det utfordrer imidlertid noen lover politikere selv kan styre, som byggeforskrifter og begrensninger i tillatt overskuddsenergi som kan føres inn i strømnettet. Dette er løsbart om politikere vil.

Norge har verdensrekord i innføring av klimapolitikk som virker: Elbil-fordelene har gitt oss verdens høyeste andel av fossilfri nybilsalg og det monner for å få ned lokale utslipp. En enda større gevinst og klimaeffekt for kloden har vært utvikling av teknologien. Den har mye større global betydning enn utslippskutt i Norge. La oss gjøre det samme med incentiver for kraft-tak!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Konvertering av norske tak til energiproduksjon vil også gi en boost på innovasjon som kan utvikle eksporterbare løsninger. Smart styring, effektiv produksjon og installasjon og hybride løsninger som utnytter andre energikilder når solen ikke skinner. Dette vil gi oss kraft tidsnok til å nå målene i Parisavtalen. Vi velger kraft-tak til industriens grønne skifte!

Bård Stranheim

Daglig leder, Green Industri Cluster, Norway/Industrial Green Tech

PÅ TAKET: En raskere og mindre kontroversiell vei er å utnytte Norges tak til solceller, skriver Bård Stranheim. Bildet viser Delta-bygget i Porsgrunn, som har solceller på taket. Foto: Foto: Tore Øyvind Moen