«Krona etter korona»

Ådne Naper har mange velbegrunnede argumenter i sitt innlegg «Krona etter korona», men jeg tror han og venstresida bør ta til seg visse fakta om utviklingen i Norge de siste 50-åra.

Norge har i disse åra tradisjonelt sett vært en produsent av halvfabrikata. Aluminium, mangan (til stålindustrien), jern/koks. Vi har hatt en skipsbyggingsindustri, som også stort sett har forsvunnet til lavkostmarkeder, og kunstgjødsel som vi produserer ennå. Men sterke merkevarer til forbrukermarkedet som blir produsert her er stort sett fraværende, i motsetning til Sverige (SKF, Eriksson, Volvo (nå kinesisk, men produserer fremdeles i Sverige).

Jeg har sjøl jobbet i en industri (Porsgrund bad) som produserte forbruksprodukter i Norge til begynnelsen av 2000. Deretter valgte eierne å flytte produksjonen, det samme med papirproduksjonen. Det samme har skjedd med andre produkter i VVS, og andre byggvare produsenter. Men de valgte å flytte produksjonen over grensa til nabolandet. Vårt eget Isola er et godt unntak, enn så lenge.

Men hele tekstilindustrien er overført til lavkostland, f.eks. Helly Hansen, og det samme er stort sett hele produksjonen av ski f.eks. Kanskje Madshus produserer fremdeles i Norge? Hvorfor er det «harryhandel» i Sverige? Lavere priser, det samme er servicekostnader for en bil av samme merke, ca. 30–40 prosent lavere i Sverige enn i Norge.

Hva er så årsaken? Norge er et høykostland, med de høyeste lønningene i Norden. Jeg sier ikke at dette skyldes ene og alene venstrepolitikk i de siste årene, men det er en kjensgjerning at fagbevegelsen har vært drivkraften i denne prosessen. Og i dag er offentlig sektor lønnsledende, en sektor som ikke tilfører særlig verdier. Et ferskt eksempel er Porsgrunn kommune som importerte stein fra Kina, til tross for at vi har stor steinindustri nå i samme fylket.

Spørsmål til Naper: kjøper du et norsk produkt til tross for at prisen er vesentlig høyere enn et importert? Ville du kjøpt et par Madshus ski hvis det var vesentlig dyrere enn et Fischer? Figgjo og Hadeland (delvis også Porsgrund) produserer fremdeles noen produkter i Norge, kjøper du disse varene istedenfor å handle på IKEA? Faktisk så tror jeg vi fremdeles har en viss møbelproduksjon, da burde vi kjøpe det istedenfor på IKEA.

Jeg brukte et eksempel i min tid i VVS-bransjen: Oras armatur produserte tidligere kraner i Leksvik (produksjonen er nå overført til Finland), disse kostet vesentlig mer enn et tilsvarende «billigprodukt». Hvis en norsk rørlegger installerte dette ville totalkostnaden bli ca. 1.500 kroner. Hvis fremdeles samme rørleggeren installerte ei kran som kostet halve prisen, var det også ok. Men hvis en polsk rørlegger installerte ei Oras kran og totalkostnaden var 1.000, fordi han gjorde dette til en billig timepris, ville det bli ramaskrik (priseksemplene er fiktive, men gir en illustrasjon om hva jeg mener). Da var det protester fra fagbevegelsen om dumping etc. Men er det ikke også dumping hvis man bruker et billig utenlandsk produkt, men norsk arbeidskraft? Da undergraver en også norske arbeidsplasser.

Dessverre, Ådne Naper, er vi alle med på, fra venstre til høyre, å styre utviklingen vekk fra norsk verdiskaping i Norge. Det skulle være interessant å høre dine forslag til hvordan vi skal få tilbake produksjonen av lavkostprodukter som er forsvunnet.

LAVKOST: Hvis en utenlandsk rørlegger installerer ei kran billigere enn en norsk, ropes det om dumping, men er det dumping å kjøpe billige varer fra lavkostland fremfor norske, dyrere varer, spør Jan Løkslid. Foto: Håkon Mosvold Larsen