Krona etter korona

Handelsbalansen stuper. Uten olja hadde Norge gått i minus. Så hva skjer da når verden etterspør mindre olje?

Torsdag 19. mars våknet Norge opp til en rekordlav kronekurs. Import fra utlandet ble svindyrt over natta. Men norsk eksport kan styrke seg. Og det må vi sørge for at den gjør. Både for å i større grad være selvforsynt med varer, men også for å ha noe å leve av – og kjøpe utenlandske varer for.

Vår løsning etter korona bør være en storstilt satsing på fornybar energi og produksjonsindustri. I motsetning til krisepakker det siste tiåret som har bragt størst vekst til fossil energi og eiendomsspekulasjon. Det betyr bedre betingelser for kraftproduksjon i kommunene. Det betyr bedre vilkår for industrien vår. Og det betyr større aktivitet inn og ut av havnene våre.

Helt siden 2014 har vi importert mer varer fra utlandet enn vi har solgt olje og gass. Nå er det på høy tid vi bygger en mer mangfoldig økonomi. Og det som legges i tiltakspakkene etter korona-krisa, kommer til å definere norsk økonomi i et par tiår framover. For hva kan vi lære av tida siden finanskrisa i 2008 og oljeprisfallet i 2014?

I 2019 var overskuddet etter handel med utlandet skrumpet ned til litt over 50 milliarder kroner, fra ca. 400 milliarder kroner i 2012. Handelsunderskuddet i tradisjonelle varer er mer enn doblet siden finanskrisa. Utviklingen er som brattest fra 2014 til i dag. En slunken etterspørsel etter olje og gass holder oss så vidt på plussiden.

Verdien av olja har aldri kommet seg helt etter finanskrisa. I snitt har den gått ned for hvert år. Med to unntak, og det er ett år etter finanskrisa i 2008 og etter oljeprisfallet i 2014. I 2009 og 2015/16 gjorde inntektene fra olje et byks, før de igjen dalte. Det betyr at krisepakkene etter finanskrisa og oljeprisfallet har holdt olja i gang i en tid hvor verden etterspør mindre olje. Og stadig mer av oljeavkastningen har havnet i eiendom og boliger, framfor i eksportrettede produksjonsnæringer. Dette har vært med å gjøre norsk økonomi mer oljeavhengig, og mer sårbar for nye unntakssituasjoner, som fjorårets ekstremvær og årets korona-situasjon.

Vi har ikke satset på produksjon og industri. Industriens andel av BNP har sunket helt ned til 6 prosent. Og siden finanskrisa har det vært større vekst i både finansbransjen, byggebransjen og eiendomsbransjen. Det betyr at mens vi selger olje til utlandet, har vi brukt stadig mer av oljeinntektene på å bytte penger med hverandre, bygge boliger, og blåse opp prisen på eiendommene våre.

Det er bra med vekst i byggbransjen. Men den kan ikke bære økonomien vår alene. Problemet med at det er størst vekst i bygg og eiendom er at du ikke kan eksportere boliger for å få friske penger inn i landet. Det blir dyrere å befinne seg i landet, og kjøpekrafta baserer seg på at pengene kommer inn fra andre steder.

Og når verden da stopper litt opp, trenger mindre energi og derfor kjøper mindre olje, hva skal vi handle nødvendige varer for i Norge? Og hvilken kjøpekraft gir den oljebaserte krona oss?

Vi har kunnet lene oss på eksport av olje og gass siden 70-tallet. En konsekvens av dette har vært at vi i stadig større grad har kjøpt billige varer fra utlandet, og solgt olje og gass tilbake. Men når billige varer overstrømmer markedet handler vi desto mer. Og vi produserer færre varer selv.

Så hva skjer når verden etterspør mindre olje og gass?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

OLJEPRODUKSJON: Norge har eksportert olje og gass og kjøpt billige varer fra utlandet, skriver Ådne Naper. Bildet viser Johan Sverdrup feltsenter som ble offisielt åpnet i januar i år. Foto: Carina Johansen