FISKE I KLOSTERFOSSEN: Hva veit vi om dette fisket kan fortsette, dersom det kommer boligblokker og innsnevring av elveløpet? spør Åse Gro Bakke.

La elva flyte fritt!

Klosterøya felt 17 kommer til å bli ei «kattepine» for Skien kommune og oss politikere i 2022.

Conceptor Bolig A/S vil bygge boliger ut i elva sør for Teater Ibsen på Klosterøya. Reguleringsplanen blei vedtatt i 2010 med et stort flertall. SV sin representant i bystyret den gangen, og undertegna, stemte imot. Mangt har skjedd siden da, og kunnskapsgrunnlaget når det gjelder klima og miljø har endra seg radikalt. I dag er vi ikke bare opptatt av livet over vann, men også livet under vann slik som FNs bærekraftsmål nr. 14 slår fast.

I dag vil utbygger at bystyret skal vedta en rammeplan uten at en konsesjon er ferdigbehandla. Heldigvis har NVE sagt at området felt 17 på Klosterøya er konsesjonspliktig etter vannressursloven. Nå ligger saka i Olje og Energidepartementet om utbygger har rett til å forsere uten konsesjon. Og vi politikere får snart saka på bordet.

Bortimot alle er enig i at vi må ta vare på naturen i størst mulig grad, også den som ikke ligger oppe i dagen. Elva «huser» en mengde fisk, insekter og planter. Mange av dem er «rødlista arter». I Skienselva veit vi at der er kjente arter som laks, ørret og ål. Ja, vi har endog bygd ei egen Fisketrapp slik at fisken skal komme opp i vassdraget for å gyte. For et par år tilbake blei det forbud mot å dumpe snø i elva fordi vi skulle ta vare på livet under vann. Om vi frekventerer langs Bryggevannet, ser vi fugler av mange slag som lever av livet i vannet. Og da bør vi tenke oss grundig om før vi endrer på levekåra til disse artene.

Utløpet av Klosterfoss er en ynda fiskeplass for sportsfiskere. Tenk å kunne stå midt i byen og fiske laks og ørret. Hva veit vi om dette fisket kan fortsette, dersom det kommer boligblokker og innsnevring av elveløpet? Vi er i hvert fall sikre på at livet under vann vil endre seg. Og vi er sikre på at idyllen fiskerne har hatt fram til i dag, ikke blir den samme med opp mot 70 leiligheter et steinkast unna. I tillegg har ingen sagt noe om hvordan strømforholda blir med disse store betongpålene som må pæles ned i elvegrunnen. Vi kan heller ikke være sikre på hva en 500 års flom har å si for hva som skjer i vassdraget over fossen når vann og røtter som kommer deisende nedover mot pilarene som leilighetsbygga står på. Vi tenker vel at Akershus Energi, som eier fossen, har en del innvendinger i så måte. En konsesjonsutredning vil kunne si noe mer!

Ja, for hvem eier elva? Grunnforholda er ikke avklart blir det sagt. I Skien har tidligere arealplaner slått fast at vi skal ha ei byggegrense på 20 meter langs elva. Noen ganger gjør vi unntak som Skien Brygge, men største delen av utbygginga der ligger på land! Langs elva både på Bølesida og Gråtensida kan det være attraktive områder som trenger oppgradering og som ikke utfordrer livet under vann. Dessuten er Skien en av de største kommunene i Vestfold og Telemark når det gjelder areal. Det bygges mange leiligheter i Skien i dag, og vi har fortsatt store områder som har potensial for utbygging, på fastlandet.

Flere naboer har klaga på utbygging i elva. De ser at attraktiviteten og naturmangfoldet kan bli borte. I sommerhalvåret er det økende båttrafikk helt inn til Mølla og Fisketrappa. Denne fasiliteten kan bli redusert med noen store gigablokker en kanskje må svinge unna? Skien er kalt «byen ved vannene», og personlig tror jeg ikke disse blokkene hadde kommet i plussregnskapet for en «Attraktiv by-pris»? Området er også inngangsporten til Telemarkskanalen og båter som skal opp vassdraget. Og vårt vassdrag er en del av Oslofjorden når det gjelder å ivareta arter og bekjempe forurensing. Hva vil det gjøre med vår status som en bærekraftig byutvikler? Dessuten utfordrer blokkene Teater Ibsen som nabo. Støyproblematikk for teateret under utbygging og pæling vil komme i fokus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Concseptor Bolig A/S vil at Utvalg for klima og miljø og byutvikling skal behandle en rammesøknad i samme møte som de orienterer utvalget. Og dessuten, som tidligere nevnt, vil de at utvalget skal behandle rammesøknaden under forutsetning at konsesjon blir gitt. Ikke på noen måte må dette bli aktuelt. Flertallet sa ja til en reguleringsplan i 2010. Det har gått 10 år siden da, og mye har skjedd med vårt syn på bærekraft og natur. Plan og bygningsloven sier også noe om hvor lenge, 10 år, en reguleringsplan gjelder før en må bygge.

Og vi håper at et EU-direktiv som blei brukt i Rappafjorden også gjelder her: nye vedtak kan ikke ta utgangspunkt i gårsdagens lover. Så denne saka er på ingen måte»point of no return». Vi vil at naturen skal vinne, og elva flyte fritt!

Åse Gro Bakke

medlem av utvalg for klima og miljø og byutvikling (SV)