Foto: Tore Øyvind Moen

«La oss få benker, hele året, rundt hele vannet»

Det er variert i dagens (fyldige) Hallo Varden.

Benker rundt Hjellevannet

Det er fint å gå tur rundt Hjellevannet både sommer og vinter. Og trafikken er stor, både unge og gamle benytter området. Men jeg etterlyser benker, et sted å hvile beina på de 5 km rundt vannet.

Det er så få av dem, og de fleste er flyttbare. Unge, spreke mennesker flytter dem ofte ned til vannet, og vi +/- 80 klarer ikke å dra dem tilbake. La oss få stasjonære benker, hele året, plassert med jevne mellomrom, rundt hele vannet.

Hvis Skien kommune har råd til bro over Bryggevannet til 100 millioner, så må de ha råd til noen benker rundt Hjellevannet! Og helt ærlig: Jeg vil mye heller ha benker enn bro!

Ingrid Øvrum

Hva skjer med boligmarkedet i 2021? Foto: Tore Øyvind Moen

Til SV i Skien og Telemark

Vedtakene på landsmøte i SV har skapt bølger. Jeg går ut fra at førstekvinnen i Skien, Åse Gro Bakke, og Ådne Naper var deltakere på landsmøtet. I Aftenposten er det i detalj redegjort for de 12 viktigste vedtakene som ble gjort på landsmøte.

Under temaet enøk har SV bestemt at det skal utarbeides en plan for å kutte energiforbruket med minst 12 TWH ved hjelp av energiøkonomisering innen 2030. Energibruk i bygg skal halveres innen 2050.

Da blir spørsmålet til Åse Gro Bakke og Ådne Naper: Hvordan stemte dere i denne saken? Dere går tydelig inn for å bygge et datasenter i Telemark-Skien som skal forbruke 4,35 TWH som behandler elektroner med det resultat at 4,35 TWH må slippes ut som varme til kråkene nord for Skien – med et fåtall arbeidsplasser.

Det blir vanndamp som er 26 ganger mer enn vanndampen fra Union i Skien. Vanndampen fra Union så dere jo. Det å la Google og utlendinger få billig strøm og skattelette er ok, men å gjøre våre boliger enda dyrere å bygge er ok. Det at Googles anlegg vil resultere i høyere strømpris for den jevne mann er tydelig ikke noe som betyr så mye.

Men dere er tydelig fornøyd med enøkvedtaket på landsmøte.

Ruben Kaasa

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Friområde på Klosterøya

Mette Gundersen sier i sitt motsvar til meg at det ble gjort politisk vedtak om friområde på Klosterøya i 2010, før det ble vedtatt utbygging av leiligheter. Deretter vedtok kommunen å bygge 8 blokker på Klosterøya. Hvordan går slikt an?

Først vedtar kommunen at område skal brukes til friområde for allmennheten, og så vedtar de å sette opp åtte blokker med plass til flere tusen mennesker. Hvor skal alle disse menneskene, som også har betalt for store deler av tomtearealet, oppholde seg? Det kan vel ikke være meningen at kommunen skal forholde seg til gamle vedtak, når det blir gjort bruksendring av hele område.

Som Mette Gundersen påpeker, er Bakkestranda et lignende område. Her er det i tillegg fin sandstrand og trygt for barn å bade. Det er det ikke på Klosterøya. Her er det bare dypt vann og stri strøm.

Håper kommunen kan se på denne saken på nytt.

Bodil Hytterød Simonsen

Språknøytral, hva betyr det?

Varden kunne melde at Statsforvalteren ble språknøytral 1. januar i år, og ikke nok med det: Hen har også blitt kjønnsnøytral, da fylkesmannen fikk den eminente tittelen statsforvalter. Nå skal embetet også bli språknøytralt i Vestfold og Telemark.

Og jeg undrer med på hva det betyr? Vi ynder å framheve hvor høyt vi står i rangering i verdenssammenheng. Det er demokrati, tillit, likestilling osv., etc. Men når vi kommer til språk, ender vi opp på bunnen av demokrati skalaen.

Jeg har engang arbeidet i en bedrift hvor arbeidsspråket var engelsk. En av kollegene var engelsk. Han uttrykte engang at han forstod hva vi forsøkte å formidle på engelsk, men det var ifølge ham ikke engelsk.

Skal vi ende opp med en gjeng byråkrater som skriver dårlig nynorsk? I heldigste fall, kan hende forstå hva hen mener? Eller at det blir advokatmat?

Finn E

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Foto: Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark

«Rånere» i Telemark

I dagens Varden (26. april) har avisen hele to sider med fakta om «personlige bilskilt». Altså man kan søke Statens vegvesen om få eget navn på bilen sin, f.eks. «KJERRINGA», ja for det er jo helst mannfolk som navnsetter kjerra si?

Varden har en liste på 199 biler, bare fra gamle Telemark. Her er regnestykket:

199 x kr 9000,- (det er prisen for et navneskilt) blir til sammen kr 1.791.000,-. Altså 1,8 mill. har «rånere» i Telemark betalt. Jeg sier bare «JESUS», går det an!

Men sjefredaktør Tom Erik Thorsen har en kronikk i Varden lørdag 24. april angående denne Super League i fotball og skriver treffende; "Engasjementet og temperamentet har vært voldsomt og heftig at jeg ikke helt klarer å komme forbi dette enkle spørsmålet: Hva om alle fotballinteresserte hadde brukt bare en brøkdel av dette på andre ting? Hva om mediene hadde vært like fulle av saker om barnefattigdom som Super League? Sitat slutt.

Ja, hva om telemarkinger hadde brukt 1,8 mill. på barnefattigdom i Telemark!

Voksne folk leker også med biler, problemet er bare at de selv sitter inne i de!

Øyvind Engesland, Porsgrund

Foto: Julie Anda Hovland

Midt-Telemark kommune

Eg bare spør: Er personalsjefen for å hjelpe eller motarbeide personalet? Er veldig i tvil!

Kor mange saker må ledelsen ha på seg før «døra er lukka» for dei?

Ledelsen i Bø har fått mange saker på seg nå. På tide å ta opprensk?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Undrans

Abort til uke 22

SV har vedtatt selvbestemt abort helt fram til grensen for når et foster kan overleve (22 uker), noe som er et sjokkerende vedtak. Med dette går man vekk fra dagens selvbestemte abortvedtak som er 12 uker.

Dagens abortlov er sannsynligvis en av verdens beste, den trådte i kraft 1. januar 1975 og har ivaretatt en viktig balanse mellom kvinnens rett til å bestemme over egen kropp og fosterets rettigheter, loven må ikke klusses med og heller ikke brukes i en form av kvinnekamp, man må ikke bruke fosteret i denne.

Nemndene er ikke noe stort problem i dag, de aller fleste blir gitt medhold i sine ønsker om abort.

For hver uke som går utover de 12 ukene, utvikles fosteret seg mer og mer til å bli et fullverdig menneske. Jo senere en abort foretas, jo større er belastningen for kvinnen selv som bærer fosteret og for helsepersonellet som skal utføre aborten.

Selvbestemmelse fram til uke 22 uten obligatorisk rådgiving, viser at man beveger seg helt på grensen av når helsepersonell redder tidligfødte barn.

Grenseoppgangen mellom 22 og 23 uker er med andre ord ikke stor. Det er å håpe at vedtakene om 22 uker og 18 uker (Ap) blir reversert.

Nina Melfald

Foto: Terje Pedersen/NTB

Pensj. operasjonssykepleier

Abort etter uke 12?

Det er for meg både trist og sjokkerende at man nå diskuterer abortgrense opp mot uke 22. Da er det nært et levedyktig foster. Det er verdt å merke seg at i Norge kan man nå redde et foster fra uke 23.

Abortloven med 12 ukers grense kom i 1978, fram til det tidspunktet kan kvinner velge å ta abort, og fram til uke 18 er det mulighet for abort hvis det er spesielle grunner for det. Den loven har nok kommet for å bli. Grensen for fri abort bør fortsatt være 1. trimester (12. uke). Det er i den tiden organer dannes og hvor også «feil» kan oppstå og i den tiden skjer ofte de fleste spontanaborter (kroppen selv avstøter det som ikke er i orden).

Abort er et tabubelagt tema og det er ofte vanskelig å debattere. Man har hensynet til mor på den ene siden og barnets rettsvern på den andre siden. Vår genetiske kode settes ved befruktningen og derfra begynner utviklingen av ett nytt individ. Fra da utvikler vi oss som mennesker og har dermed rett til et universelt menneskeverd. La oss derfor holde oss til den grensen som ble vedtatt i 1978, 12 uker.

Grethe Trovi Duesund

Er dette kvinnens kropp?:

I Vardens Leder av 26. april skriver sjefredaktør Thorsen at «det skal og må være ubestridt at en kvinne bestemmer over sin egen kropp.»

Det lille fosteret på 12 uker ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn, og nå formes også strupen og stemmebåndene. Leveren begynner å skille ut galle, som lagres i den ferdige galleblæren.

Det er ennå mye som skal skje med fosteret, og det er på ingen måte klart til å bli født. Men det som skjer framover handler mer om modning av organsystemer enn at noe nytt skapes eller dannes. Selv om babyen allerede har en hjerne så skal den vokse og foldes, og for eksempel nyrer og lunger skal utvikles mye videre før babyen er ferdig. Men grunnstrukturene finnes nå.

En stikker altså en sprøyte inn i hjertet på et friskt foster for å ta livet av dette. Hvordan kan dette forsvares ved at «kvinnen må bestemme over sin egen kropp?»

Er dette lille fosteret kvinnens kropp? Så vidt jeg vet så er dette en selvstendig kropp med gener og arvestoff fra både far og mor. Denne lille kroppen kan aldri være annet enn «sin egen kropp». Så vennligst slutt å bruke frasen om at dette er kvinnens kropp når det gjelder abort.

Svein Tore Uldal

Bare et stearinlys?

Bør kvinnen ha eiendomsrett til det ufødte barn helt til uke 22? Når er det rimelig at denne retten opphører? Eller er den tidsubegrenset? Bør ikke også far til barnet lyttes til?

Et menneskeliv er ukrenkelig, men hvor er da rettsvernet til barnet hvis livet kan blåses ut som et stearinlys sånn uten videre?

Problemstillingen er av både medisinsk, juridisk og etisk art, så jeg nøyer meg med å stille spørsmålene.

Dag Inge Storsletten

DIKT

Vårsoling

Solbrent?

Jeg?

Langt ifra

Jeg er akkurat passe brun

Smører meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst

Blir du brunere enn deg selv kanskje?

Unnskyld, Inger Hagerup, for radbrekkingen av det nydelige diktet: Mauren.

Kunne bare ikke la -

været hindre meg.

Pass på! Mange har brent seg på vårsol. Brent hud skyr sola.

Trond Evenstad