La oss få Skien til å blomstre igjen

LESERINNLEGG: Sammen med Team Kulturarv burde vi hatt en rådmann som kunne byplanlegging og satte stopper for politikernes feile valg. Det er utrolig å høre at man fra politikerhold kommenterer en tom by, og omtaler kirken som en hellig ku som stopper all utvikling av Skien.

Skien er unik i norsk sammenheng. Det som gjør den spesiell er gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1886, en ny byplan, franskinspirert, hvor kirken var scenen og hvor den skuer ned mot sitt publikum. Vi har alltid vært opptatt av sikt, av linjen fra kirken mot vannet og fra Prestegården mot Ibsentrappa. Navbygget reiste seg, og på et møte i rådhuset jeg var innkalt til i etterkant, spurte jeg om følgende: «Vi er så opptatt av sikt i Skien. Glemte dere det da Navbygget kom? Nå kan man ikke se kirken fra Snipetorp.» Jeg fikk ikke svar.

Videre «Neste gang dere har byggeplaner, sett dere i Ibsenparken og se på de vakre byggene rundt og bygg i forhold til disse.» Sykehjemmet i Kverndalen ønsket man 11,7 meter høyere enn tillatt byggehøyde på 14 meter, noe som gjør at bebyggelsen på Kleiva ikke vil se kirken. Dette bagatelliserer Bakken i Bypartiet i et intervju i Varden, samtidig som han sier: «Flotte bygårder finnes ikke lenger.» Det gjør det!

La oss bygge rundt Skiens identitet. Bakken sier at Skien vil tape som regionhovedstad hvis man ikke får gjøre som man vil, han er redd investorene vil satse andre steder. At byen sliter er grunnet politikernes dårlige valg og deres avhengighet av investorene. Politikerne bør ha en langsiktig plan og si ja og nei etter denne, ellers ender det som dette. De må styre og de må følge Team Kulturarv og Riksantikvarens råd. En by uten historie og kulturarv er en fattig by.

Hvis man har med seg historie fra de siste 40 årene, vet man at først tillot man handel å flytte ut, deretter arbeidsplasser, Skatt sør og politiet, videre to skoler, der vi mistet den glede og energi de unge gir og deres mulighet til å bli glade i byen. Skal man bli glad i byen må man bruke den og skape minner i den. Tenk alle menneskene som søkte disse etatene, de brukte byen samtidig.

Vi mistet teateret ut til Klosterøya. Vi ønsker det tilbake til murbyen. Biblioteket må ligge ved Ibsenhuset ved Kulturvartalet hvor byens rike musikkliv er etablert, og nært til Prestegården hvor norsk husflid og norsk kultur praktiseres og videreføres til nye generasjoner.

Vi ønsker hotellet. Ved å utvide grunnflate, kan man senke høyden og få det totale arealet man ønsker. Tenk om øverste etasje kunne være i glass og inneholde restaurant med utsikt over byen.

Vi erfarer at strandlinjen på motsatt side av Klosterøya er solgt til Bane Nord. I tillegg har kommunen gitt tillatelse til å bruke areal ute i elva, selv om man stiller spørsmål om det kan bli et problem å manøvrere båtene hvis Skien Brygge bygges ut. Seilingsleden som er satt av blir 30 meter bred og er ikke mye og manøvrere på. Dette kan også bli et problem for lekterne til og fra Norgesmøllene. Vi mister i tillegg muligheten til å ta imot større skip når Jernbanebrygga forsvinner. Hva betaler man for tomt ute i elva? Strandlinjen var hellig på åttitallet og skulle for alltid være innbyggernes. Her skal til og med bli forretningslokaler.

I Frankrike er det en lov som sier at byene må bygges innenfra, lokaler skal fylles opp innenfra. Ved å utvide byens grenser til å omfatte Klosterøya, fikk man et areal som krever det dobbelte av byens befolkning for å skape aktivitet i hele området, derfor er det viktig at lokaler fylles opp innenfra, for å unngå at byen legges død.

Har vi for kort byhistorie i Norge? Vi klarer ikke ta vare på byene våre. Jeg er glad i Skien og jeg våger og tro på Skiens muligheter. Nå kommer arbeidsplasser i Navbygget, og ved å ta de riktige valgene fremover har byen muligheter til å blomstre igjen.

IBSENBIBLIOTEKET: En av skissene til nytt bibliotek som Skien kommune har fått inn i , denne viser beliggenhet der artikkelforfatteren ønsker det, ved Ibsenhuset.