annonse

Er miljøstiftelsene en trussel mot demokratiet?

Møter motbør
Møter motbør: Bellona og Frederic Hauge har fått mye kritikk for sin holdning i deponisaken i Brevik, her fra et folkemøte om saken for tre år siden. Artikkelforfatteren stiller spørsmålstegn ved Bellona og andre miljøorgansiasjoners samarbeid med og pengestøtte fra næringslivet. Hauge svarer på kritikken i artikkelen nedenfor. (Foto: Fredrik Nordahl)

I Finansavisen nylig, under overskriften «Null endring for Zero», sier Zero-leder Marius Holm at det er nok forurensing til alle. Med det mener han at det er nok forurensende industri som er villig til å spytte penger i kassa til miljøstiftelsene.

  • Leserinnlegg

På laget har han SAS, Equinor, Veidekke, Norsk Industri, Norsk Olje & Gass pluss to bensinstasjonskjeder. Bedriftene gir opptil 600.000 kroner årlig til Zero. Og Holm innrømmer mer enn gjerne at det handler om å få gjennomslag for sine lagkamerater.

Marius Holm har sin bakgrunn fra en annen miljøstiftelse, Bellona. Allerede i 2006 skrev Nordlys om at Statoil betalte Bellona 500.000 kroner for å jobbe med CO2-rensing. Sjefsredaktør Hans Kr. Amundsen advarte mot at makt korrumperer, trakk fram miljøstiftelsens store makt og Bellona sitt B7-samarbeid med næringslivet.

Dette var dog ikke første gang Bellona fikk støtte fra næringslivet. Da Røkke sin giganttråler i 1996 ble døpt protesterte Greenpeace, mens Bellona satt ombord og fikk 150.000 kroner og en lovnad om ytterligere en halv million i form av annonsestøtte.

Eksemplene på flyt av penger fra næringslivet for å få støtte i enkeltsaker er mange. I 1997 stod en samlet norsk miljøbevegelse og demonstrerte mot båtrace i Oslofjorden, mens Bellona påvirket justisdepartementet til å omgjøre avslaget på søknaden. Som takk fikk Bellona 300.000 kroner fra båtførerene Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten (Aker RGI).

Fem år senere, i 2002, stod Bellona alene mot 140 indonesiske miljøorganisasjoner i forbindelse med usertifiserte produkter til Skeidarkjeden. Bellona støttet Skeidar sitt syn på sertifiseringsordningen og fra 14. juni 2002 og tre år fremover fikk Bellona totalt 900.000 kroner fra Skeidar.

Året etter, 2003, startet et samarbeid mellom avfallsselskapet NOAH, som ble en av B7-medlemmene, og Bellona. Første årlige betaling var 300.000 kroner, og etter hvert er dette prisjustert. Frederic Hauge jobber ufortrødent med å kjempe for at NOAH skal få dumpe farlig avfall i gruvene til Norcem i Brevik.

I et møte med utviklingssjefen i Telemark fylkeskommune og en direktør i Innovasjon Norge, som begge er i mot planene om giftdeponiet i november 2018 sa Hauge at «Vi bestemmer ganske mye, vi har stor innflytelse og det pleier å bli som vi sier». De som følger saken vet at Hauges siste utspill var å oppfordre statsminister Erna Solberg til å overkjøre klima og miljøminister Ola Elvestuen i denne saken. Demokratisk? Neppe.

Tilbake til 2011, Marius Holm forlater Bellona etter 11 års tjeneste, de siste fem som nestleder. Han er ikke den eneste som har forlatt Bellona uten å ville kommentere noe som helst. De fleste husker at hele ledergruppen i Bellona fratrådde på en dags varsel i august i fjor, åpenbart uenige med Frederic Hauge. Styreleder Sten-Arthur Selør med lang fartstid fra NOAH støttet Hauge, men det er stifteren selv som har all makt i Bellona.

De som prøver å kritisere Miljøstiftelsen Bellona på facebook opplever raskt å bli moderert, få kommentarene redigert eller skjult. Til slutt fjernes alle kommentarer og man blir sperret fra å komme med kommentarer.

Miljøstiftelsen Zero er bokstavelig talt i vinden om dagen, de får unngjelde på de nye motstandsidene som Vindkraft: NEI til vindindustri i norsk natur. Samtidig står de på Trønderenergi sin side i forbindelse med vindkraft på Frøya. Her har vel Zero sitt på det tørre, motstanden kom først da anleggsmaskinene ankom øya.

Per Jakob Svenkerud

Webredaktør og miljøaktivist

Les tilsvar fra Frederic Hauge Miljøstiftelsen Bellona her