annonse

Nei til bompenger! Og nei til trakassering!

Jonas Fossing
– IKKE FOR ALLE: – Bompenger er et av de gebyrene vi som politikere synes at «alle har råd til». Men alle har ikke råd til det, skriver Sp-politikeren i sitt leserinnlegg. (Foto: jonas fossing)

LESERBREV Bompenger rammer de som har dårlig råd, hardest.

  • Leserinnlegg

Vi tar inn bompenger for å lage nye, raske, trygge veier. Vi er også begynt å ta inn bompenger for å «ominnrede» bysentrum og styrke kollektivtilbudene. Politikerne som bestemmer at vi skal ta inn bompenger, er stort sett ikke blant de fattige av oss.  «Dette må vi ta oss råd til!» sier mang en politiker.  For dem havarerer ikke familiebudsjettet om de må ut med bompenger. 

Men de fattige av oss som allerede strever så godt de kan for å få lønn eller trygd til å strekke til, blir rammet tungt av dette.  Er en fattig, har en svært lite igjen å leve av når faste boutgifter og strøm er betalt.

Har vi fattige i vårt land?  Ja. I min kommune (Sauherad) lever hvert femte barn i en familie der inntekten er under EUs definerte fattigdomsgrense.

I Norge har vi lang tradisjon for at fellesutgifter skal ytes etter evne.  Vi betaler skatt i forhold til det vi tjener.  Tjener du mye, skal du betale mye skatt.  Tjener du lite, skal du betale lite skatt.  Men vi har i de senere årene innført flere og flere gebyrer og avgifter: Større og større kommunal eiendomsskatt, miljløavgifter på strøm og drivstoff, bompenger osv.  Å delfinansiere staten ved hjelp av avgifter og gebyrer, øker forskjellen mellom de fattige og de som har nok.  Avgifter og gebyrer spiser grådig av det lille de fattige har igjen å leve av.

Bompenger er et av de gebyrene vi som politikere synes at «alle har råd til».  Men alle har ikke råd til det!  Politikere er dessverre sjelden blant de fattige i kommunene.  Dessverre?  Ja, for hadde politikere vært fattige, hadde de forstått hvor hardt mange av vedtakene de fatter, kan ramme!

Vi politikere bruker argumenter som «hvis vi skal få bygd denne veien, må vi ta bompenger».  Men vi greide å bygge veier av skattekroner før!  Vil vi gi skattekutt etter skattekutt, må vi kompensere med avgifter.  Det høres jo rettferdig ut at de som bruker veien, skal betale med bompenger.  Men det rammer så skjevt.  Den som etter å ha betalt faste utgifter, har noen få tusen igjen i måneden til å dekke mat, klær, helseutgifter, transport, og muligens littegrann sosialt liv og tilløp til ferier, sliter når rause myndigheter deler ut enda flere avgifter.

I Frankrike er det opprør.  Folk i gule vester slåss for å få tilbake et mer rettferdig samfunn.  Frankrike er landet som fødte den franske revolusjonen.  Nå kjempes det med gule vester, ikke med sverd.  Og landets president svarer klokt.  Ikke med konfrontasjon, men med å lytte.

I vårt land er det født et nytt parti istedenfor folk i gule vester.  De fattige vil bli hørt!  Men de vil bli hørt på om mye mer enn bare bompenger!  Mange som sliter, blir desperate, og noen tyr til gale midler.  Det er feil å trakassere politikere som ønsker bomringer!  Det er slemt å banke barna deres!  Vi må hegne om politikerne våre – selv når de bestemmer noe vi er uenige i!  De fleste av oss politikere er blitt det fordi vi ønsker å gjøre samfunnet vårt til et bedre sted å være.  Men vi må huske at vi er politikere for hele folket, ikke bare for øvre middelklasse.  Vi må lytte til de som har de utgåtte skoene på og kjenner hvor de trykker.

Jeg er bekymret!  Er vi i ferd med å gå bort fra et samfunn der vi tar vare på alle?  Er prinsippet om å yte etter evne og å få etter behov, i ferd med å fases ut?  Vi vil da ikke ha det sånn?!!

Toril Knutson, Senterpartiet