Der er tegnet opp en svært hurtig, eller rettere sagt forhastet, prosess for den fremtidige skolestrukturen i vår kommune.

I løpet av få uker skal det etter sigende stå klart, om der er noen kroner å spare på nedleggingen. Vi snakker flytting av elever til brakker på Bø skole som ikke er integrert i skolegården, etablering av nye klasserom, endring og omregulering av vei til henting og levering pluss flytting av elever med enkelt vedtak fra Bø til Gvarv skole.

Listen over alt som må på plass er lang. Tvilen på at oppvekstsektoren klarer å spare inn noe særlig på dette er derfor stort.

De politiske beslutningstakere skal etter planen, tre uker før sommerferien bestemme seg for eller imot nedleggingen. Smak på det. Tre uker før ferien. Dette skaper en svært usikker og utrygg situasjon for både barn og ansatte i de kommende måneder.

En får mer inntrykk av en panikkreaksjon, fremfor en veloverveid visjon for kommunens skolestruktur. En har sett lignende prosesser, med hurtig nedlegging av grendeskolene på Notodden. Her blir elevene etter svært mange år fortsatt undervist i brakker på Heddal barneskole.

Dette leserbrevet handler ikke kun om en kritikk på prosessen, men også om at Folkestad skole ikke bør stå til forhandling i det hele tatt.

Skolen har blitt nedprioritert lenge i tidligere budsjettrunder. Især drift og vedlikehold bærer tydelig preg av dette, for ikke å nevne den kraftige redusering i antall årsverk ved skolen.

FAU og skolegårdsgruppen har siste år klart å skaffe 350.000 kroner til en etterlengtet oppgraderingen av uteområdet. Etter signaler av forvaltningen, har vi holdt igjen store deler av midlene frem til dette året. Skolens sak ville stå sterkere i budsjettforhandlingene, når en kunne vise til at FAU også hadde penger som kunne legges i potten. Men slik ble det tydeligvis ikke.

I tillegg har FAU sammen med skolen klart å skaffe 250.000 kroner, til å anlegge en skolehage. Med midlene fulgte forpliktelsen om å drive skolehage i de kommende 5 år. Ansatte, foreldre og gode lokale krefter har i sommer etablert en stor skolehage midt i skolegården. Den skal etter planen starte opp denne våren. Skolehagen skal knytte jordbruk og lokal matproduksjon til skolens fag. Den er et tiltak for mere praktisk undervisning der mestring og kroppslige erfaringer står sentralt. Den skal brukes både til undervisning av hele klasser og for enkelt elever som trenger en mere praktisk tilgang til læring.

Jeg er derfor kritisk til argumentet om at kvaliteten på undervisningen blir bedre, når Folkestad elevene flytter i brakker på en trang skole med en slitt hundremeters skog som eneste nærnatur.

De ansatte, barna og foreldre trenger ikke denne usikkerhet rundt skolens eksistens, da det skaper unødvendig uro og demper engasjementet.