Det er et ordtak; «Ta på deg din egen oksygenmaske, før du hjelper andre». Vi må altså være i stand til å ta vare på oss selv, før vi kan hjelpe andre. Fokuset i denne artikkelen er på de som bærer velferdsstaten på sine skuldre – vanlige lønnsmottakere med vanlige jobber og inntekter.

«Det tar en landsby å oppdra et barn» – et gammelt ordtak som også kan tolkes som «det tar en landsby for å leve et liv». Vi kan ikke lykkes alene; vi trenger fellesskapet. Å se hverandre, hjelpe hverandre og korrigere hverandre er essensielt for et sunt samfunn.

Vi ser de voksende utfordringene som vanlige folk står overfor, de som bærer velferdsstaten på sine skulderen, altså alle vanlige lønnsmottakere med sine vanlige jobber og inntekter. Flere vil måtte skaffe seg ekstra arbeid for å få endene til å møtes, og drømmen om en 6-timers arbeidsdag i en femdagers uke er lenger unna enn noen gang. Resultatet kan bli en virkelighet med en hovedjobb og en ekstra jobb, med de konsekvenser det har for hverdag og familieliv. Ønsker vi en slik utvikling? Vi tror ikke det.

Vi er bekymret for situasjonen for unge nyetablerte som får barn på tidspunkter hvor de må gå månedsvis i ulønnet permisjon fordi det ikke finnes en barnehageplass. Dette påvirker ikke bare deres personlige økonomi dramatisk, men også bortfall av kommunenes skatteinntekter. Dette må vi løse nå.

Vanlige mennesker, skattebetalere, gjør sin plikt hver dag uten at de har et sted å kreve sin rett. Ikke et Nav-kontor som kan hjelpe – til det er inntektene for høye. Hvordan skal vi løse deres behov for hjelp og bistand? Dette er en viktig diskusjon som må tas opp – hvordan balansere familiens behov for en trygg økonomisk hverdag, og samfunnets behov for våre bidrag

For å trygge velferdsstaten er det avgjørende at vanlig folk forblir økonomisk robuste. Tradisjonelt har skattebetalerne vært det gjennom de siste 60–70 årene, spesielt etter oljefunnet som ble en økonomisk salvelse av kongeriket vårt. Det er i et samspill mellom en økonomisk sterk stat, og vårt individuelle ansvar for eget liv vi finner den «gylden middelvei» som har tjent oss vel i mange, mange tiår.

I krevende tider er vi avhengige av et storting og en regjering som kan handle klokt. Som ikke bare følger med, men som aktivt kurs-justerer for å trygge vanlige folks økonomi. Vi trenger også tilstedeværende lokalpolitikere som forstår tidene vi er i, og justere veien i forhold til det.

Marjan Farahmand (Høyre), Bystyremedlem og nestleder i Utvalg for Inkludering, Frivillighet og Kultur

Halvor Berg-Hanssen (Høyre), Bystyremedlem og Nestleder i Utvalg for Helse og Velferd i Skien.