Norge, et av verdens rikeste land. Likevel er det en ventetid på opptil et halvt år for øre, nese og hals operasjoner for barn ved Sykehuset Telemark.

I vårt tilfelle teller vi dessverre år med store plager, og flere operasjoner.

Ingen barn fortjener å gå med så store plager over så lang tid i verdens rikeste land. Hvorfor klarer vi ikke å ta unna helsekøene?

Som fortvilt forelder ønsker jeg å belyse denne problematikken i håp om at det kan bli en endring. Her i huset har vi hatt øreproblematikk siden barnet var ett år gammelt. Nå er hun fire og et halvt år og står fortsatt i kø for å vente på sin tredje operasjon.

Å rykke tilbake til start i de lange helsekøene ved hver sving er utmattende og fortvilende. I fjor gikk hun med en illeluktende og vond øreinfeksjon, som hun måtte vente anslagsvis fem måneder på å få hjelp til.

Vi endte opp med å betale 15.000 kr for å få tatt det privat, da vi ikke klarte å se henne lide lenger. I starten av november i fjor fikk hun på nytt påvist dobbeltsidig ørebetennelse og svært hovne mandler. Nå er det april og vi står fortsatt i kø. Nå vurderer vi å operere henne privat, igjen, selv om det koster altfor mye. Som forelder klarer man ikke sette en prislapp på sitt barns livskvalitet og helse. Men hva med de som ikke har noe valg?

De lange helsekøene har for vårt barn betydd enda ett halvt år med store smerter, periodevise vanskeligheter med å spise og drikke samt nedsatt hørsel.

Å sove er det mest smertefulle, da det å ligge forverrer plagene. Søvn er kritisk for et barn i rivende utvikling, som skal ha overskudd til lærerike og energikrevende dager i barnehage. Den lille søvnen barn med ørebetennelser får er i tillegg ofte av dårlig søvnkvalitet, så de kan våkne opp like trøtte og slitne som når de la seg.

Vår datter har måttet gå med konstant væske i mellomøret, hvilket gir nedsatt hørsel og kan på sikt gi utfordringer for språkopplæringen. Langt ifra ideelt i de årene fra ett til fem år hvor språkutviklingen er i en svært viktig fase.

Disse små sjelene, vår jente og alle de andre barna på den lange ventelista, er noen tapre krigere. I de periodene hvor smertestillende ikke er tilstrekkelig her hjemme, henter hun det rosa hørselsvernet sitt og sover med dette på. I ren fortvilelse prøver hun å finne egne løsninger for å få bukt med smerten. Dette skjer hos oss og i mange andre hjem i Norge, et av verdens rikeste land.

Jeg beundrer alle leger og sykepleiere som til tross for hektiske dager og sprengfulle ventelister, står på for å gi oss den beste helsehjelpen de kan.

De møter en fortvila mor, som ringer uke etter uke, med vennlighet og forståelse i den andre enden. Jeg opplever at vi deler frustrasjonen over de lange helsekøene.

Men de får ikke gjort noe uten bedre økonomi og mer ressurser. Emilie Schäffer sitt innlegg om et todelt helsevesen i VG traff meg. Etter at «fritt behandlingsvalg» ble avskaffet har helsekøene økt. Vi har så mange gode ressurser i Norge, men for å få bukt med ventetiden må alle krefter tas i bruk.

For når man først får den hjelpen man trenger, så er den så god. Der tør jeg ydmykt påstå at Norge er i verdensklasse.

I fjor leste jeg at Sørlandet Sykehus tok en uke med operasjoner av ører, nese og hals på alle barna på ventelisten de hadde, slik at ingen skulle gå sommeren i møte med store plager. Kjære sykehusdirektør ved Sykehuset Telemark, kan vi få til noe av det samme?