Historisk har vi i Telemark hatt kraftoverskudd drevet av rikelig tilgang på vannkraft. Kraft har vært en selvfølge – noe som bare alltid har vært der. Industrien i Grenland har satt som mål at de skal bli avkarbonisert og bli en klimapositiv region innen 2040. Samtidig som det fremover er forventet at kraftoverskuddet vil ende i et kraftunderskudd. Dette vil få store konsekvenser for oss alle, for deg og meg og selvfølgelig for industrien.

Dette gjelder kraft, men hva med nett?

Nesten ikke noe nytt ble bygd eller bygd ut. Dette må politikken ta ansvar for, for bestillingen til nettselskapene har alltid ene og alene vært «Bygg kun det som er nødvendig».

Tenk dere dette: jernbaneutbygginga i Norge, ikke nå, men på 1800-tallet. Passasjergrunnlaget var ikke tema, lønnsomheten var ikke tema – det ble bare gjort fordi noen var uredde og framsynte og det var nødvendig. Noen tok ansvar og betalingen har vært og er fremdeles når vi løser billett for å ta dette toget.

Vi bør se på nettet på samme måte, det må bygges ut for fremtidens etableringer og fremtidens brukere. Sakte, men sikkert, blir vi flere – både industri, næring og folk - som plugger noe i stikkontakten. I dag er nettutbyggingen dessverre ikke laget etter samme langsiktige tankegang som det var med jernbanen, men basert på et prinsipp hvor billettene skal selges først.

Her må endringer til!

Det er en enorm etterspørsel etter kapasitet i vårt område hvor to tredeler av effektbehovet kommer fra nyetableringer. I tillegg kommer datasenter og elektrifisering av industrien som trenger mye kapasitet.

Dette er fakta, som vi er tvingende nødt til å forholde oss til.

Industrien har over mange år tatt et stort ansvar, moralsk, men også økonomisk, for å investere i renere og mer miljøvennlig produksjon av sine varer. Utslippskutt har vært på dagsorden hos industrien lenge. Og med økt produksjon for økt omsetning og derav trygging av arbeidsplasser, så har vi heiet på industrien. De har vist vilje og vei for å få oss gjennom det grønne skiftet.

Så hva må til da? Slå av lyset? Gå tilbake til fossilt drevne biler – nei det kan vi jo ikke for produksjon av fossilt drevne biler opphører om veldig kort tid.

Må vi si til industrien, med mange tusenvis arbeidsplasser, at deres planer om omlegging til elektrifisering av sin produksjon bare må legges i en skuff?

Tenk litt på det, tusenvis av industriarbeidsplasser kan ryke. Bare fordi vi ikke liker tanken på utbygging av mer kraft og mer linjenett.

Det påstås det er stygt, bråkete, ødelegger natur og noen sier det er unødvendig. Og påstandene har bare blitt stående nærmest uimotsagt.

Der feilet vi mange - da det ble tatt for gitt at disse utsagnene faktisk ikke ville bli tatt alvorlig og seriøst.

Industrien, den største utslippskilden, ønsker å kutte utslipp. Vi ønsker begge å utvikle - ikke avvikle. De ønsker og de må elektrifisere, industrien ønsker å fortsatt kunne sysselsette og produsere.

En avvikling av industrien vil få katastrofale konsekvenser. Ikke bare for hver enkelt ansatt dette berører, men også kommunene de har skattemessig tilhold i. Eksisterende industri skal og må prioriteres, det er de som kan kutte utslipp.

Det er investert enorme summer i industriell infrastruktur, men det ligger også enorme verdier i de ansatte. Fagfolka, kunnskapen de innehar. Dette må ligge helt foran i panna vår til enhver tid.

Nyetableringer er selvsagt ønsket og helt nødvendig, men det er også viktig at vi lar eksisterende industri, som er villig til å gå hele den grønne veien, anledning til å realisere sine mål.

Så hva er så vår alles oppgave nå?

Jeg mener at Telemark fylke må ha energisituasjonen høyt på agendaen – etablere en energiplan. Hva skal til i Telemark for at vi har tilstrekkelig kraft og effekt til å videreutvikle fylket, og hva kan fylkeskommunen selv gjøre?

Vi må alle ta ansvar for å få energispørsmålet opp på agendaen i alle kommuner, – hvordan kan de tilrettelegge bedre, hvilke tiltak kan de gjøre, hvordan kan de legge til rette? Alle energikilder må på dagsorden. Vann, vind, sol, gass og kjernekraft. De må alle opp på bordet og debatten må tas – og den må baseres på fakta og vi må enes om status quo og hva som må til for at vi når målet, som er tilførsel av mer nødvendig kraft.

Arealplanlegging og prioritering av egnede arealer i fylket og Grenland som helhet og i kommunene er også en svært viktig del av debatten og vi må alle, alle aktører – også politikere – tenke; hva er minst verst. For gjør vi ingenting ender vi opp med det som er mest verst.

Den store utfordringen, mener jeg, er at påstandene der ute om at «bare kutt kabler til utlandet» så trenger vi ikke gjøre noe som helst, har nå blitt en erklært sannhet. Ingen evnet verbalt å motbevise dette. Og kommunevalget, også i vår region, endte opp med et for- eller imot utbygging av fornybar kraft.

Hvis ikke vi kollektivt handler nå, vil «slå av lyset» nok en gang høres i våre hjem og arbeidsplasser. Denne gang drevet av både kraftmangel og kostnader. Spare kan og skal vi gjøre, men å slå av bryteren i fabrikken for at vi skal lade bilen er et valg vi bør tenke nøye gjennom. Dette er mest verst. Vil vi dit?

Grenlandsrådet tar debatten og vi starter på Ælvespeilet i Porsgrunn til fredag med spørsmålet om kjernekraft vil være en del av vår kraftproduksjon i et kortsiktig perspektiv i 2030 eller i et langsiktig perspektiv i 2050.

Grenlandsrådet tar debatten, men til slutt er det opptil oss alle å ha mot til å ta skritt i retning av bedre kraftnett og kraftproduksjon.