4.500 ungdommer. Det er antallet med ungdommer som vi har måttet si nei til i Sålevending det siste året. Våre turneringer forebygger kriminalitet, konflikter og utenforskap, og dette skjer samtidig som ungdomskriminaliteten øker. Politidirektoratet forteller at det var det en 28 prosent økning i straffbare forhold for barn og unge under 18 år fra 2022-2023. Alle som jobber for ungdom er fullstendig klar over at dette er stor utfordring, og nå har vi faktisk ikke råd til å skylde på hverandre lenger.
Som Skiensgutt følger jeg nøye med på den negative utviklingen i Grenland. I Oktober 2023 er overskriften i NRK: «Venner raner venner». Det er økende bekymring for ungdomsmiljøene, nye kriminelle ansikter dukker stadig opp, og at det er et ønske om å skape flere fritidstilbud. Man vil alltid ha et ønske om flere fritidstilbud, men hvor stort fokus vier man til dem får det til å fungere?
Skiens Grane er et fantastisk eksempel. Alle sliter med frafall blant unge, mens Grane sine medlemmer bare øker. De har knekt koden, og det har de gjort for lenge siden. Det er fint at de har fått litt (men ikke nok) oppmerksomhet i media, men det forandrer ikke det faktum at ungdomsproblematikken fortsetter å øke. Hvis de kunne valgt mellom skryt eller ekstra midler fra kommunen til å vokse, så ville valget vært enkelt. Dessverre har vi blitt mer opptatt av hvem som skulle gjort noe annerledes før istedenfor å tenke hva vi kan gjøre her og nå.
Jeg begynner å bli alvorlig lei av folk som får lang taletid for å fortelle om økende ungdomsproblematikk uten å gjøre noe med det i praksis. Vi har blitt mer opptatt av å peke politisk finger i retning av hvem som har gjort noe galt istedenfor å diskutere hva vi kan gjøre med problemet. Vi har mange fantastiske forebyggende ressurser, men vi har valgt å fokusere på alt vi skulle gjort annerledes. Når Vista (2020) forteller oss at ett (!) menneske kan koste samfunnet 15,9 millioner kroner, så er dette en negativ utvikling som vi faktisk ikke har råd til å overse lenger.
Jeg er enig i at politiet har for få ressurser til å håndtere kriminalitet blant ungdom, men vi får det servert som at flere politiressurser er den eneste veien til å løse problemet. For meg er det ikke der skoen trykker. Er det politiet eller skoler og ungdomsorganisasjoner som kjenner ungdommene best?
Fra mitt perspektiv er det primærforebyggende arbeidet til skoler og ungdomsorganisasjoner langt viktigere enn synligheten til politiet. Derfor må man snu på rekkefølgen man ønsker å forebygge. Det er vi som møter ungdommene hver dag, noe som betyr at det er vi som er i best relasjonell posisjon for å veilede dem til å ta gode valg. Og når ungdommene oppholder seg på en arena de føler mestring, det er da politiet skal komme og vise sin tilstedeværelse. Marco El Safadi sa en gang at vi lytter bedre til mennesker vi liker, og du kan aldri stille høyere krav enn relasjonen tillater. Nå står vi i en situasjon der ungdom kun forbinder politiet med noe negativt, og da vil man ikke være i stand til å forebygge noe heller.
Nå som jeg har kritisert mangelen på konkrete løsninger i media, så da blir det feil å ikke si noe om det her. Fra mitt ståsted er det avgjørende å legge til rette for større møteplasser der ungdom kan møtes på tvers av områder i byen. Dette kan skape en fellesskapsfølelse og tilhørighet mange ikke har kjent på siden inaktiviteten begynte etter koronapandemien. Hvis man i tillegg klarer å holde ungdom i aktivitet, så har man plutselig lagt mye til rette for å forebygge kriminalitet, konflikter og utenforskap.
Jeg tror at jeg kan snakke på vegne av alle som jobber med ungdom når jeg sier at vi har en ungdomsgenerasjon i nød. Likevel er det helt utrolig å se hvor godt de kan fungere på en arena de føler seg trygge. Så la oss flere midler til det som fungerer i dag, fordi i morgen kan det allerede være for sent.
Sålevending er en ideell organisasjon som skaper store turneringer og opplevelser for ungdom. Vi samler ungdom på tvers av områder i et stort felleskap for å forebygge utenforskap og skape innenforskap. Vi jobber etter et nullkostnadsprinsipp der ungdommene alltid skal få gratis påmelding, mat, drikke og premier for deltakelse. Med det som utgangspunkt organiserer vi store turneringer og opplevelser slik at alle har noe å glede seg til, samtidig som de blir en del av et stort felleskap.