For å begynne med det hyggelige først.  Jeg kjente Sigurd Becker godt.  Jeg som statsautorisert revisor og Sigurd som regnskapsfører. I tillegg møttes vi i skog og mark, på golfbanen og i Handelstanden.

Jeg så derfor frem til det initiativ som ble gjort for å fremme hendelsene rundt Staal Eggen og familien Becker som et verdig prosjekt. Det er jo nettopp gjennom personifisering man skaper oppmerksomhet og dermed drar apparatet rundt og skaper blest om helheten på en måte som et generelt og upersonifisert og mer nøytralt objekt ikke vil greie.

Det er således med et lite sjokk hva  jeg nå opplever at  den senere selvoppnevnte komite for Staal Eggen prosjektet tillater seg å gjøre.

Slik jeg forstår det så er det opprinnelige prosjektet som et tiltak  rettet mot en sentral person, Staal Eggen og historien rundt.  Det er  dette som skal være det sentrale punkt.  Under disse forutsetninger er det samlet inn midler fra personlige givere, offentlige institusjoner og stiftelser/legater.

Deretter foretar en annerledes sammensatt komite en helt ny og omfattende endring av prosjektet. Dette skjer etter opprinnelige initiativtakere har trukket seg mer eller mindre frivillig.

Jeg har selv sittet i ulike prosjekter i regi av Skien Historielag, som bl a  filmen om Bratsbergbanen og nå historien om Telemark Fylkes Handelstevne.  Her har vi gått ut med klare målsettinger og forutsetninger i prosjektene og fått bevilgninger og tilskudd ut fra dette.  I respekt for giverne og Skien Historielags seriøse plass i byen, har vi selvsagt holdt oss klart innenfor de målsettinger og detaljer vi har oppgitt.

I et slikt prosjekt som Staal Eggen og som initiativtakerne opprinnelig forespeilet  så synes det ikke som det nye prosjektstyret har holdt seg til disse. Både i jussen, etikken og alminnelig oppfatning rundt innsamlinger og bevilgede midler har vi visse kjøreregler eller forutsetninger.  Endres disse vesentlig under marsjen, reiser det straks spørsmålet om dette er bristende forutsetninger og graden av endringene. Er disse grove eller kan betraktes som almene bristende forutsetninger eller kan de betraktes som mindre og akseptable bristende forutsetninger.  Imidlertid, uansett hva slags subjektive oppfatninger man får under marsjen, så kan ikke et styre gå på tvers av eller endre grovt de forutsetningene som opprinnelig er lagt til grunn for økonomisk støtte.  En slik endring bør normalt kreve varsel til og ellers godkjenning fra giverne.  For et styret i  slike tilfeller som her er man pliktig til å holde seg innenfor etiske kjøreregler og enkel sunn moral.

For meg virker det som nåværende prosjektstyret ikke har vist den nødvendige kompetanse og forståelse i så måte.

Slikt gjør man bare ikke!

 Eller gjør man det?

På toppen av det hele så er kuppmakerne så freidige i sin fortreffelighet at de lar seg avbilde i pressen.

Forstå det de som kan. Men i fjellvettreglene er det noe som heter.  Husk det er ingen skam å snu.  Eller kanskje bedre.  Grav deg ned i tide.