Det er lange matkøer i Grenland. Da jeg for noen år tilbake så matkøer i flere byer i USA så var det til stor ettertanke for der vet man at veldig mange dessverre bor ute hele året under svært tøffe kår.

Det er ikke slik lenger at det er kun mennesker som ble regnet som de fattigste i samfunnet, som står i matkø. Uten innsamlinger av penger og tiltak fra frivillige hadde mange sultet. Det er en realitet som dessverre foregår på høylys dag, uten at regjeringen leer på en finger for å hjelpe folk der de er.

Som en tilskuer til eget liv forsvinner flere tusen ut hver måned som man tidligere hadde blant annet i matbudsjettet. Flere må selge boliger og innbo, for å kunne klare utgiftene selv. Det er ikke lang vei til en matkø når tilmålte penger forsvinner til renter, skatter og avgifter. Mange får mindre penger til å kjøpe nødvendige ting til barna.

Tanken på jul og gaver, har blitt en hodepine og tristhet for mange foreldre som ikke lenger har den samme økonomiske muligheten som tidligere. Verden ble snudd da pandemien brøt ut og siden den gang har det kun fortsatt én vei for folk flest, en økonomisk tragedie.

Det er november og man kan høre julesanger i det fjerne. Nisser og julens girlandere er i butikkene. Jul er stemningsskapende, og alle vil man dele den samme drømmen. Bilder og julehistorier om varme fra peisen, lys i vinduer og den lykkelige stemningen der barn leker i begeistring er det ideelle bildet. For barna er bilder om godterier og flotte gaver det optimale.

Har ikke Norge frivillige organisasjoner og andre ildsjeler til hver eneste jul, så hadde man fått sett virkeligheten i det norske samfunnet, det er fullstendig todelt og mer til.

Det er mange som er alene på julaften. I alle samfunnsklasser og aldre sitter folk alene når andre inntar julemiddagen. Ære være frivillige som lager måltid og inviterer til julaften sammen med andre. Det er litt tabu og si at man er alene på julaften. For flere er det greit å la det forbigå i stillhet.

Det er til stor ettertanke i tiden vi lever i at Norge, et rikt land, drar inn skatter og avgifter på både mat og strøm, en avgift man betaler om du har penger eller ikke.

Nasjonalfølelsen og det gode trygge Norge har falt drastisk på lister over verdens beste land å bo i dessverre. Forutsigbarheten er borte.

Sannheten er at folk på storting og i regjering er de som kan gjøre noe for at folk skal få det bedre. Det er politiske avgjørelser som gjør at det er lange matkøer. Deres mål om å hjelpe der det trengs treffer ikke.

Takk til alle frivillige og de mange ildsjeler som hjelper folk hver dag hele året. Uten dere hadde mange ikke hatt mat på bordet eller klær og julegaver til barna.